kultur
Her er vi best i landet
Fylket har landets høyeste korpsdeltakelse og ligger også øverst i antall medlemmer i kunstlag.
Korps, kor, historielag og andre frivillige kulturorganisasjoner står sterkt i Møre og Romsdal, det viser Norsk kulturindeks 2025, som er omtalt i Fylkesstatistikk 2026 fra Møre og Romsdal fylkeskommune.
Totalt er 14.939 personer registrert som medlemmer i de utvalgte kulturorganisasjonene. Det tilsvarer 55 medlemskap per 1.000 innbyggere, hele 29 prosent over landsgjennomsnittet.
Topper landet i to kategorier
Møre og Romsdal har den høyeste korpsdeltakelsen av alle fylkene i Norge - hele 4.740 medlemmer er registrert i korps i fylket.
Også når det gjelder kunstlag, ligger Møre og Romsdal helt øverst på landsbasis. Her er det registrert 1.168 medlemmer.
Tallene viser at frivillig kulturaktivitet har en sterk posisjon i fylket, og at mange innbyggere engasjerer seg i organiserte kulturtilbud.
Historielagene står sterkt
Det er ikke bare musikk og kunst som engasjerer; historielagene i Møre og Romsdal har til sammen 3.974 medlemmer, mens korene har 3.827 medlemmer.
Husflidslagene har 1.230 medlemmer. Samlet utgjør disse fem organisasjonskategoriene nesten 15.000 medlemskap.
Statistikken omfatter imidlertid bare utvalgte kulturorganisasjoner, og gir derfor ikke et fullstendig bilde av all frivillig kulturaktivitet i fylket.
Viktig for fellesskapet
Fylkeskommunen trekker frem den høye deltakelsen som positiv for både folkehelsen og det sosiale fellesskapet.
I rapporten Kulturfeltets plass i samfunnsutviklinga, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse, vises det til forskning som peker på positive sammenhenger mellom kulturdeltakelse, helse, læring og sosial tilhørighet.
Det gjelder både dem som selv deltar i aktivitetene, og dem som opplever kultur som publikum. For mange er korpset, koret eller historielaget en viktig sosial møteplass.
Bruker kulturskolelærere på flere områder
Møre og Romsdal skiller seg også ut når det gjelder bruken av kompetansen i kulturskolene. Hele 26 prosent av undervisningspersonalets samlede årstimer i kulturskolene brukes på aktiviteter som ikke er direkte rettet mot kulturskoleelevene.
Det kan blant annet være undervisning eller aktiviteter i grunnskoler, barnehager og tilbud for eldre.
Ifølge fylkeskommunen bruker Møre og Romsdal kulturskoleansattes kompetanse på denne måten i større grad enn andre fylker. Dette trekkes frem som et eksempel på hvordan kulturkompetanse kan komme flere innbyggere til gode, også utenfor kulturskolenes ordinære undervisning.
Tallene viser samlet sett at Møre og Romsdal har et sterkt frivillig kulturliv, med særlig høy deltakelse i korps og kunstlag.