Her begynte miraklene rundt Olav

Etter å ha tapt kampen om kongemakten måtte han flykte fra Norge. Ifølge historien gikk ferden fra Herøy, inn Storfjorden og videre til Valldal. Her tok flukten en ny vending.

Langs fjorden etterlot kongen et landskap fylt av sagn om gullkister, sjøormer og hellige steder. Men i Valldal blir fortellingene enda sterkere. Her opptrer Olav for første gang tydelig som mer enn en konge på flukt.

Her blir han helgenkongen.

En konge i møte med en stengt vei

For å komme seg videre fra Valldal mot Lesja måtte Olav og mennene hans passere Skjærssura. Den lokale høvdingen Bruse skal ha advart kongen om at det var umulig å få både menn og hester gjennom den enorme steinura.

Olav slo derfor leir ved gården Alstad.

Her skal han ha oppholdt seg i minst tre dager mens rundt 500 menn arbeidet med å rydde en farbar vei. Men arbeidet gikk sakte. Steinene var for store, terrenget for krevende og kreftene begynte å ta slutt.

Det er på Alstad at miraklene for alvor begynner i fortellingene om Olavs flukt.

– Snorre skriver ellers nøkternt om kongen. Men når Olav kommer til Valldal, skjer det noe. Da dukker miraklene og undrene opp, blir det fortalt i programmet.

Maten som aldri tok slutt

Mens mennene arbeidet i ura, oppsto et nytt problem: De var i ferd med å gå tomme for mat.

Kokken skal ha kommet til kongen og fortalt at det bare var to dyreskrotter igjen. Det var langt fra nok til å mette flere hundre sultne menn.

Olav ba ham likevel legge kjøttet i grytene og begynne å dele ut.

Ifølge fortellingen fikk alle spise seg mette. Det var til og med nok mat igjen til at folkene kunne lage seg nistepakker.

Historien har klare likhetstrekk med Bibelens fortellinger om mat som rekker til langt flere enn det skulle være mulig å mette.

Slik blir Olav gradvis framstilt som en hellig mann med krefter utover det vanlige.

Steinene lot seg flytte

Til tross for hundrevis av arbeidere klarte mennene først ikke å rydde veien gjennom ura.

De forsøkte flere ganger, men måtte vende tilbake uten å ha lyktes.

Da skal Olav ha bedt gjennom hele natten.

Neste morgen skjedde det som senere ble fortalt som et mirakel: Steinblokker som hundre menn tidligere ikke hadde klart å rikke, kunne nå flyttes av langt færre.

Olav skal selv ha kastet av seg kappen og deltatt i arbeidet.

Ved slutten av dagen var veien gjennom Skjærssura ryddet.

Fortellingen markerer et tydelig skifte i historien om Olav Haraldsson. Kongen på flukt blir en mann som gjennom tro, bønn og egen kraft åpner en vei der ingen trodde det var mulig.

Den hellige kilden

Like ved den gamle leirplassen på Alstad ligger Olavskilden.

Det finnes mange kilder i Norge som bærer Olavs navn, men kilden i Valldal har en særlig sterk plass i tradisjonen. Ifølge Heimskringla oppholdt kongen seg i området og vasket seg i vannet mens mennene arbeidet i ura.

Senere fikk vannet ry for å ha helbredende egenskaper.

Folk i Valldal skal ha hentet vann fra kilden og lagret det til bruk når mennesker eller husdyr ble syke. Fortellingene om virkningen har levd videre gjennom generasjoner.

Her skal kongen ha sovet

I nærheten av kilden ligger også Olavshelleren.

Under den store steinen finnes et tørt og beskyttet rom som kan ha fungert som overnattingsplass. Ifølge tradisjonen bodde Olav her mens mennene ryddet veien gjennom ura.

Med halm, løv og skinn kunne helleren ha gitt ly for både vind og nedbør.

Det spesielle er at også helleren er knyttet direkte til de gamle fortellingene om oppholdet på Alstad.

– Det var trolig det største som hadde skjedd i Valldal på svært lang tid. Derfor ble historien fortalt videre fra generasjon til generasjon, heter det i programmet.

Gullskatten i fjellet

Olav skal ifølge tradisjonen ha hatt med seg store verdier på flukten.

Langs Storfjorden finnes en rekke sagn om gullkister og gods som ble kastet over bord eller gjemt underveis. Også i Valldal finnes en slik fortelling.

Stedet er svært vanskelig tilgjengelig, men det har ikke hindret folk i å lete.

Et gammelt sagn sier at skatten kan finnes dersom sju brødre leter etter den sju torsdagsnetter på rad. Ifølge lokal tradisjon skal også dette ha blitt forsøkt.

Ingen skatt er funnet.

Natten blant onde vetter

Etter at veien gjennom ura var ryddet, fortsatte Olav og mennene hans oppover dalen.

Det var sent på dagen, og kongen spurte Bruse om det fantes et sted der de kunne overnatte. Bruse fortalte om setra Grønningen, men advarte mot stedet.

Ingen våget å være der om natten på grunn av onde vetter og overnaturlige krefter.

Olav valgte likevel å slå leir.

Midt på natten skal kongen og mennene hans ha blitt vekket av skrik og hyl. De onde vettene måtte ifølge sagnet flykte fra stedet på grunn av Olavs bønner.

Resten av natten sov mennene uforstyrret.

Kongen skal ha vært så begeistret for det grønne og frodige området at han ba Bruse anlegge en gård der. Han lovet også at kornet aldri skulle fryse på Grønningen, selv om avlingene frøs andre steder i dalen.

Fra konge til helgen

Det er nettopp tettheten av mirakler som gjør Valldal særlig viktig i fortellingene om Olav den hellige.

Her skaffer han mat til hundrevis av menn. Her gjør han det mulig å flytte enorme steiner. Her blir vannet han vasker seg i, tillagt helbredende kraft. Og her jager bønnene hans bort onde vetter.

Før dette var Olav vikingkonge og norsk konge. I Valldal begynner han å tre fram som helgenkonge.

Kort tid senere forlot han området og fortsatte gjennom fjellet mot Lesja og videre ut av landet.

Året etter vendte han tilbake til Norge. I 1030 falt han i slaget på Stiklestad. Allerede året etter ble han erklært hellig.

Lever videre i Valldal

Sporene etter Olav lever fortsatt sterkt i Valldal.

Olavskilden, Olavshelleren, Alstad, Grønningen og veien gjennom Skjærssura inngår i dag i landskapet som konkrete påminnelser om fortellingene.

Hvert år markeres også olsok i bygda. Feiringen har gjennom tidene bestått av gudstjenester, spel, konserter, lokal mat og aktiviteter for hele familien.

Olav den hellige kom til Valldal som en jaget konge.

Han reiste videre som en mann det allerede ble fortalt mirakler om.