sport
— Ville angra resten av livet om jeg ikke gjør det
Hekkeløper Lovise Skarbøvik Andresen (22) tar sats og hopper over dammen til USA. Nå starter hun på stipend-finansiert studie ved University of Oregon i Eugene. Hun tror en ny treningsarena kan komme godt med og gi gode resultater etter en periode med motgang.
— Alt er større der borte. Idretten også!
Det sier hekkeløper Lovise Skarbøvik Andresen (22) fra Ellingsøya. Få dager før avreise, har hun enda ikke pakket sekken. Men mentalt er hun klar for å ta spranget.
Annonse
— Jeg gleder meg mest, og er bare klar for å begynne på noe helt nytt, sier 22-åringen.
Hun har stående stipend-tilbud fra flere skoler i USA de siste årene.
— Jeg vurderte å reise i fjor, men da ble det ikke. Nå tenker jeg at jeg bare må hoppe i det. Jeg tror jeg vil angre resten av livet om jeg ikke reiser, sier Skarbøvik Andresen.
Syntes det ble for mye leik
Annonse
Idrettsutøveren startet sin karriere på Ellingsøya. Men hennes første møte med friidrett var ikke vellykket.
— Jeg testet noen friidrettstreninger da jeg var 10-11 år. Men da syntes jeg det var for mye leik. Jeg syntes det var gøyere når det skjedde ordentlige ting. Jeg begynte ikke på friidrett for å leke Stiv heks, ler Skarbøvik Andresen.
I starten drev hun heller med cheerleading og fotball. Friidretten kom til litt senere i oppveksten. Først med treninger i Ålesund, og senere på Dimna i Ulsteinvik. Samtidig spilte hun fotball for Gard.
Skade tok vegvalget
— Jeg spilte først fotball på Ellingsøya. Men de hadde ikke eget jentelag. Jeg byttet til Gard for å kunne bli med på Norway Cup, forteller Skarbøvik Andresen.
Tilfeldigheter gjorde at fotballen måtte vike.
Annonse
— Jeg var ganske jevngod i begge idrettene, og hadde egentlig et håp om å spille fotball lengre. Men en skade som 14-åring gjorde at jeg la fotballen på hylla og satset fullt på friidrett, forteller Skarbøvik Andresen, og legger til:
— Jeg savner fotball, jeg syntes det var gøy!
Gode prestasjoner, trass skeptiske leger
Skaden hemmer henne litt, også på friidrettsbanen, men den har ikke hindret henne i nå langt. Allerede som 15-åring markerte hun seg på nasjonalt nivå, da hun ble nummer sju på 100 meter hekk under NM.
I 2024 tok hun 11. plass under EM i Roma. Det etter at leger hadde fortalt henne at det var uklart om hun ville kunne konkurrere igjen.
— Det er nok den prestasjonen jeg er mest stolt over. Det var mitt første seniormesterskap. Da er det stort å nå så langt, sier Skarbøvik Andresen.
Annonse
Samme år ble hun to ganger norgesmester og to ganger nordisk mester med gull på 60 meter hekk og gull på 100 meter hekk.
— Det var nok min beste sesong så langt, sier Skarbøvik Andresen.
Har mer på lager
Inneværende sesong er hun ikke like fornøyd med.
— Jeg har vært med både i EM og VM, og det gikk helt greit. Innendørs (VM?) fikk jeg ikke spesielt god plassering, men jeg perset i forsøket, så det var likevel greit. Utendørs tryna jeg, så det var en liten nedtur, sier Skarbøvik Andresen.
Hun vet hun har mer på lager.
Annonse
— Jeg har fått vist meg fram litt, men jeg har fortsatt mye igjen. Jeg føler jeg ikke har fått gjennomført optimalt løp eller optimal sesong enda. Det kjennes ut som jeg har mer å hente. Det motiverer meg, sier Skarbøvik Andresen.
Viktig å ha det gøy
Etter fem år i Ulsteinvik og ett år i Asker, blir USA altså neste stopp. Men de siste ukene har hun vært hjemme med familien på Ellingsøya. Hun har også bidratt på treninger med Ålesund friidrettsklubb.
— Jeg har vært flere ganger på Aksla sammen med klubben. Det er gøy å møte når jeg kan, smiler 22-åringen.
— Hvilke råd vil du gi til de yngste?
— Man må trives med det man gjør, og synes det er gøy. Det er det som er viktigst. Om hekkeløp ikke er gøy når du er ung, blir det neppe det når du blir eldre heller. Men om du har det kjekt, er det bare å fortsette!
Annonse
Motivasjon viktigst
Selv synes hun fortsatt at idretten er gøy. Motivasjonen er det viktigste hun tar med seg.
— Jeg er jo litt gammel i forhold til de andre som starter på college nå. Men det tror jeg skal gå bra. Nå gleder jeg meg bare til å oppleve nye ting og trene på en ny plass, sier Skarbøvik Andresen, som i fjor byttet til trener Petar Vukicevic fordi hun følte seg lite hørt av Friidrettsforbundet.
Nå blir treningsopplegget helt nytt. Det tror hun kan gi resultater.
College-året avsluttes i juni. Da reiser hun hjem og konkurrerer som norsk utøver i de mesterskapene hun kvalifiserer seg til.
— Jeg har gode forutsetninger for å lykkes, og gleder meg allerede til neste sesong!
