livsstil
– Jeg har blitt slått ned
I 50 år har Randi Rosenqvist jobbet tett på noen av Norges farligste og mest alvorlig psykisk syke mennesker. Hun har blitt utsatt for vold, men forteller at det er noe helt annet som gjør henne mest opprørt.
Hun har møtt mennesker de fleste av oss aldri kommer i nærheten av. Voldsdømte, alvorlig psykisk syke og mennesker som har begått noen av samfunnets mest alvorlige forbrytelser.
Likevel er ikke frykten det som har preget yrkeslivet til psykiater Randi Rosenqvist.
I Fredagsklubben forteller hun åpent om livet som overlege ved sikkerhetsavdelingen på Gaustad og arbeidet med mennesker som mange andre frykter.
– Jeg har vært modig bestandig, sier hun.
Ble slått ned av pasient
Gjennom karrieren har Rosenqvist opplevd truende situasjoner. Én gang ble hun også fysisk angrepet.
– Jeg har blitt slått ned en gang. Det var for lenge siden, og da skjønte jeg at jeg hadde vært litt dum, for jeg hadde vært litt avvisende til en pasient.
Men hun nektet å legge skylden på seg selv.
– Jeg ble forarget fordi det er ikke lov til å slå meg ned.
Hun forteller at det vanskeligste ikke nødvendigvis har vært å møte farlige mennesker, men å ta beslutninger om når pasienter kan slippes ut i samfunnet.
Møtene med Breivik
Rosenqvist har også hatt kontakt med terroristen Anders Behring Breivik.
Hun understreker at hun normalt ikke omtaler pasienter eller innsatte med navn, men at kontakten med Breivik allerede er offentlig kjent.
– Det å snakke med Breivik har ikke vært følelsesmessig vanskelig for meg, forteller hun.
Etter et langt yrkesliv har hun lært å skille mellom menneskene hun møter og handlingene de har begått.
Det som virkelig gjør henne sint
Når programlederne spør hvordan hun har holdt ut med så mange krevende mennesker, kommer svaret raskt.
– Det jeg synes er vanskeligst, er å holde ut med politikerne.
Rosenqvist mener samfunnet har sviktet de alvorlig psykisk syke. Hun reagerer særlig på at pasienter skrives ut før de har fått tilstrekkelig behandling.
I Fredagsklubben forteller hun hvorfor hun mener langvarige relasjoner er avgjørende, og hva hun frykter konsekvensene blir når de aller sykeste ikke får hjelpen de trenger.