Slik ble mødrene avslørt: – Helt grotesk

Et dødt spedbarn var funnet. Nå skulle man finne ut hvem som hadde født det.

Som historiestudent leste Aina Basso om en framgangsmåte som gjorde sterkt inntrykk: Kvinnene i fruktbar alder på gården ble undersøkt ved at noen forsøkte å håndmelke brystene deres. Melk skulle avsløre hvem som var moren.

– Jeg syntes det var helt grotesk at de gjorde det, forteller hun i Fredagsklubben.

Det hun hadde lest, vekket en langvarig interesse for det som ble kalt «fødsel i dølgsmål»: Kvinner skjulte et svangerskap og fødte i hemmelighet, før et dødt barn senere ble funnet.

For historikeren og forfatteren fra Giske ble spørsmålet etter hvert også hvem disse kvinnene var, og hva de kunne ha blitt utsatt for før de havnet i rettsapparatet.

Tilbake til ei jente på 15

I ungdomsromanen Før det blir morgon følger Basso Josefa, som er 15 år når hun reiser hjemmefra for å bli tjenestejente på en storgård. Boka kom ut i 2025. Samlaget

På gården blir hun voldtatt av husbonden. Historien handler om makt, skam og hvilke muligheter ei ung jente hadde når andre bestemte over livet hennes.

Josefa var ikke en ny skikkelse for Basso. Hun hadde allerede en mindre rolle i Fange 59. Taterpige, som kom ut i 2010. Siden vendte forfatteren tilbake til ungdomstiden hennes.

Basso forteller at hennes eget syn på de historiske sakene har utviklet seg med årene. Hun har blitt mer opptatt av hvor vanskelig kvinnene kan ha hatt det før de skjulte graviditeten.

Hun peker på fattigdom, sårbarhet og muligheten for at det lå overgrep bak. Det er hennes tolkning av livsvilkårene rundt sakene, ikke en forklaring hun legger til grunn for hver enkelt kvinne.

Ser forbindelser til vår tid

Selv om Josefas historie foregår på 1700-tallet, mener Basso at maktforholdet har en gjenkjennelig side også i dag: En ung person er avhengig av noen som har makt over arbeid og livssituasjon.

– Du kan absolutt lese den opp mot vår tid.

Samtidig vil hun at ungdommene i historiske romaner skal få være mer enn mennesker som blir utsatt for urett. De skal også kunne bli forelsket, kjenne uro og oppleve følelsene som hører ungdomstiden til.

Basso bruker både egne erfaringer og det hun kjenner fra andre, for å nærme seg menneskene hun skriver om.

– Man må prøve å gå inn i seg selv og inn i det mennesket, og prøve å leve og se ut gjennom det menneskets øyne.

Når hun snakker om forelskelse under skolebesøk, kommer reaksjonen raskt, forteller hun. Elevene rødmer, men få vil innrømme at de kjenner seg igjen.

For Basso er nettopp slike følelser en vei inn til mennesker som levde for flere hundre år siden.