Ber om stans i Tafjord-utbygging

Bit for bit nedbygging av natur er ikke noe som skjer på nrk.no, eller «et stykke unna».

Det er på tide å stoppe nå

Det skjer rundt oss, overalt og heile tida. Vårt nærmeste høyfjellsområde, Tafjordfjella, er ikke noe unntak. Her har nedbygginga pågått i over 100 år, og det vi har tatt fra naturen der har vært godt for oss som samfunn.

Men det er på tide å stoppe opp nå.

Når vi går i Tafjordfjella er det lett å tenke at man går i urørt natur. Her er lite folk, og disse «sørgerendene» rundt vatna og spredte demninger og lignende er vi så vant til at vi nesten ikke legger merke til dem.

16 av vannene i området er regulerte, i tillegg til Onilsavatnet og Zakariasvatnet.

Urørt natur

Vi som vandrer her i dag, vet ikke hvordan naturen i denne delen av Tafjordfjella var uten inngrep.

Nå har Tafjord Kraft søkt NVE om å få regulere Reindalsvatnet, et lite vatn som ligger på ca 1200 moh innerst i Kaldhussæterreindalen. Vi vet hvordan denne dalen er i dag, uten inngrep.

Om du vil gå fra Kaldhusseter til Danskehytta starter du på en anleggsvei som går opp til kraftverket i Saudebotn. Etter hvert går du over på sti som tar deg til Fetvatnet, som er regulert. So far, so good – regulert er regulert, og strøm må vi ha…

Men – når du har passert Fetvatnet, da går du i urørt natur.

Natur på egne premisser

Elva renner og fosser som den vil, graver i terrenget, tørker inn og flommer over, uten at noen sender vatnet noe annet sted, for å utnytte det bedre, dvs tjene mer penger på det.

Det er fisk i vatnet, fjellvåk i lufta, og villreinen har begynt å bruke området igjen, etter ti-år med fravær. Det vil vi stå i fare for å miste, om vatnet reguleres.

Det vi også mister, er forståelsen og opplevelsen av natur på sine egne premisser, ikke bare som et verktøy for vårt forbruk og vår velstand.

Bit for bit, nedbygging i praksis

Høyt oppe i fjellsiden på Fetegga ligger en tunnel, en massetipp og ei lita hytte. Sommerstid ser man det ikke uten at man vet hvor det er, og det preger ikke dalen på noe vis. Dit vil Tafjord Kraft pumpe vannet og sende det i tunnelen over i Viksvatnet.

Dette er bit for bit nedbygging i praksis. Så mange biter er allerede tatt at det ikke spiller noen rolle om vi tar denne lille biten også. Det er argumentasjonen i søknaden – «området er preget av utbygging».

Jeg håper av hele mitt hjerte at denne lille biten urørt natur i Tafjordfjella får ligge i fred og være til bare for seg selv, for vannet, dyrene og fuglene – og for tilfeldige vandrere som rusler inn, setter seg på en stein for bare å være til.