Én av seks står utenfor i Ålesund

Dette er et leserinnlegg og representerer skribentenes mening. 

«Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov.»

Det sa Jens Stoltenberg i nyttårstalen som statsminister i 2013. Han beskrev det som selve samfunnskontrakten. Den 7. oktober la han som finansminister frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Da er det naturlig å spørre: Hvordan kan budsjettet gi flere mulighet til å yte etter evne?

Slagordet har lange røtter i arbeiderbevegelsen. Det uttrykker en forventning om å bidra og et løfte om å bli ivaretatt. Skal samfunnskontrakten fungere, må mennesker også få mulighet til å bruke og utvikle evnene sine.

Les også: 

Forskjellsbehandlingen videreføres

702 000 mennesker utenfor arbeid

Ved utgangen av 2025 sto 702 000 mennesker mellom 20 og 66 år utenfor arbeid og utdanning i Norge, ifølge NAV. I Møre og Romsdal var tallet 32 000. Bare i Ålesund kommune sto 6 594 personer utenfor, litt over en av seks i denne aldersgruppen.

Samtidig trenger arbeidslivet flere folk. NHOs kompetansebarometer for 2025 viser at 63 prosent av NHO-bedriftene i Møre og Romsdal har et udekket kompetansebehov. NAVs bedriftsundersøkelse for 2026 anslår mangelen på arbeidskraft i fylket til knapt 1 800 personer.

Disse behovene møtes ikke av seg selv. Mange stillinger krever kvalifikasjoner som tar tid å opparbeide. Noen som står utenfor, trenger opplæring. Andre trenger tilrettelegging, tett oppfølging eller en gradvis start.

Derfor må vi bygge veien mellom menneskenes forutsetninger og arbeidslivets behov.

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen 290 millioner kroner ekstra til arbeidsrettede tiltak. Totalt foreslås nesten 13 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak. Økningen omfatter blant annet ungdomsprogram, rekruttering til helse- og omsorgssektoren, lønnstilskudd og oppfølging. Dette er en viktig prioritering.

Spørsmålet til regjeringen og Stortinget er om satsingen gir tilstrekkelig kapasitet og langsiktighet til å møte utfordringen. Vi må både utvikle nye tilbud og gi gode samarbeid mulighet til å fortsette. Her har vi erfaringer å bygge på.

Les også: 

Kritiserer regjeringens kutt

Look to Aalesund

Gjennom AFTUng (arbeidsforberendende trening for unge voksne) samarbeider NAV og Brisk i Ålesund om å hjelpe unge videre mot arbeid og utdanning. Tilbudet gir svært gode resultater, og videreføres inn i 2027. Det viser verdien av tett samarbeid, tilpasset oppfølging og tid til å utvikle den enkeltes muligheter.

Slike erfaringer bør få større plass når vi diskuterer hvordan flere kan komme i arbeid. De viser hva vi kan få til når NAV, inkluderingsbedriftene og arbeidsgiverne trekker sammen.

NAV tar også nye initiativ. Denne høsten får 16 000 unge uføre en SMS, der de inviteres til å undersøke mulighetene for arbeid og utdanning. Det kan åpne en dør for mennesker som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.

Arbeids- og inkluderingsbedriftene i Møre og Romsdal har mye å bidra med. Gjennom mange år har vi utviklet kompetanse på kartlegging, kvalifisering, tilrettelegging og oppfølging i samarbeid med NAV og arbeidslivet.

Brisk er et konkret eksempel. Virksomheten har røtter tilbake til 1968 og dermed nær 60 års historie. I 2025 bidro Brisk, sammen med samarbeidspartnere og arbeidsgivere, til at 192 personer kom i arbeid og 29 i utdanning.

Bak hvert resultat ligger innsats fra den enkelte, fagfolk som følger opp og arbeidsgivere som gir muligheter.

Etter vår mening fortjener denne kompetansen større oppmerksomhet i den offentlige debatten. Arbeids- og inkluderingsbedriftene kjenner både menneskene som trenger støtte og kravene i arbeidslivet. De har erfaring med å få disse behovene til å møtes.

Denne erfaringen er verdifull når vi skal sikre arbeidskraft og kompetanse i Møre og Romsdal.

Brisk er en del av Kopano Møre og Romsdal. Gjennom samarbeidet mellom Brisk, Includia, Astero og Furene har vi etablert Vaktskifte. Dette er et nytt bidrag for å aktivere arbeidskraftreserven og imøtekomme virksomhetenes behov for medarbeidere.

Vaktskifte bygger videre på fagmiljøene og erfaringene som allerede finnes, og kobler dem tettere til næringslivet. Vi tar utgangspunkt i bedriftens behov og kandidatens forutsetninger: Hvilke oppgaver må løses? Hva kan personen bidra med nå? Hva kan læres? Hvilken støtte trenger begge parter?

Vi arbeider for tryggere rekruttering, kompetanseoverføring og mer inkluderende arbeidsmiljø. Erfarne medarbeidere kan lære opp nye kolleger, samtidig som bedriften beholder verdifull kunnskap. Målet er varige arbeidsforhold som fungerer for både medarbeideren og virksomheten.

Skal flere få denne muligheten, trenger vi forutsigbare rammer. Tillit og kompetanse bygges over tid. Oppfølgingen må kunne fortsette etter at arbeidsavtalen er signert.

For den enkelte kan arbeid bety inntekt, mestring og tilhørighet. For bedriften kan en ny medarbeider gjøre det mulig å løse flere oppgaver. For samfunnet kan det bety økt verdiskaping og mindre behov for ytelser.

Må følge opp med rammer

Derfor er dette også en investering i fylkets fremtidige arbeidskraft.

Til regjeringen og Stortinget er oppfordringen: Bygg videre på samarbeid som gir resultater. Gi NAV og samarbeidspartnerne kapasitet og langsiktige rammer til å hjelpe flere helt frem til varig arbeid.

Gi folk muligheter til å yte etter evne.

Nå må regjeringen og Stortinget følge opp med rammer som gjør det mulig å bruke arbeids- og inkluderingsbedriftenes kompetanse til å få flere i arbeid og møte bedriftenes behov for arbeidskraft.