Haramsøya - en skamplett!

Dette er et lesarinnlegg som uttrykker innsenders mening

Haramsøya vindkraftverk er gått konkurs

Det har også norsk energipolitikk, norsk forvaltning, norsk moral og etisk kompass, hensynet til mennesker, natur og økonomi, det er endt opp som et konkursbo med Haramsøya som skrekkens symbol på skandalen.

De skulle aldri hatt konsesjon. Øya med det eneste fjellet, næringsrik myr og matjord på toppen, naturreservat og fuglefredningsområder tre steder rundt fjellet, hus klynger sammen på den tynne stripen land mellom fjellet og havet.

Les også:

Vindkraftanlegg på Haramsøya konkurs

Grenser på naturreservat flyttet

Her skulle det være vindkraftverk, i følge Norske energimyndigheter, her skulle alt ødelegges for 0,1 TWh sin skyld. Et naturreservat ble flyttet, grensene trukket unna, så det ikke havnet en del av et vindkraftverk i det. Statlig arealplan ble gitt ganske raskt. Norges vassdrag og energidirektorat gjorde en historisk dårlig skjønnsvurdering, herostratisk berømt eksempel på at vindkraftverket skulle bygges med trylleformelen «fordelene er større enn ulempene», uansett hva fordelene skulle vise seg å være, uansett hvor skrekkelige ulempene ble.

Det ble kjempet tappert for å stoppe det, det vekket et helt land. Politiet måtte komme til, dokumentaren Øya som ble delt i to, ble laget, bygda ble splittet og sår laget som aldri vil gro, verken i fjellet eller i folkesjela.

En skamplett i norsk energiforvaltning

Det ble søkt om 66 MW effekt, fordelene ble vurdert ut i fra det. Kun 33 MW viste seg mulig, og ble bygd. Fordelene var likevel større enn ulempene, selv om fordelene - energiproduksjonen - ble halvert.

Dette er en skamplett i norsk energiforvaltning, og en ny skamplett at det aldri er tatt et oppgjør med den.

Det endte i rettssak, fortvilte mennesker, støttet av et helt land, gjorde hva som helst for rettferdighet, givergleden til denne øya som ble så skjendet, den var svært stor. Alle så her var skjedd en stor urett.

Ingen ulemper store nok

Men staten stod på sitt, fordelene var større enn ulempene, energiproduksjon og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, merk det siste, «vindkraftverket ville gå i pluss», det var hva som lå i den skjønnsmessige vurderingen «fordelene er større enn ulempene», ingen ulemper er store nok til å stanse en «lønnsom vindkraftutbygging».

Fugl, mennesker, natur, drikkevann, støy, ingenting, helt unødvendig dør det hundrevis av fugl der oppe. Det er ikke noe jeg bare skriver, det er undersøkt, det blir telt. Det er bare en av mange, mange ting som nøye blir fulgt med på, og får skandalen til å vokse.

Døde fugler og ødelagte mennesker

Til rettssaken skrev Oslo Economics et notat, der de tok for seg økonomien i prosjektet, og hvordan NVE hadde vurdert, da de gav den famøse konsesjonen på konklusjonen «fordelene er større enn ulempene», og opprettholdt den, selv når fordelene ble halvvert med halve den installerte effekten, mot temmelig nøyaktig akkurat samme ulempene.

Det var break even på 29 øre/kWh, 35 øre/kWh og til slutt 53 øre/kWh, den siste vurderingen fra 2014. Alt var verdt noen hundre døde fugler i året, en splittet bygd, folk som har tapt all tillit og tro på systemet, den lønnsomheten der og energiproduksjonen på 0,1 TWh, den er mer verdt enn alt føleriet om døde fugler og ødelagte mennesker og øya som mistet sitt eneste fjell.

Nå er vindkraftverket konk. Det er norsk energipolitikk også.

www.motvind.org