Bygde fabrikk midt i finanskrisen

I 2008 kjøpte Vartdal Plast tomt til en ny fabrikk.

Finanskrisen hadde rammet. Jan Endre Vartdal forteller at han opplevde at konkurrenter var opptatt med bankforhandlinger. Selv satt familiebedriften i en annen situasjon.

– Vi hadde penger på bok, sier konsernsjefen og medeieren.

For ham ble krisen et tidspunkt der mange års nøkternhet kunne brukes til noe konkret. Bedriften hadde spart opp penger. Nå lå muligheten der til å investere når kostnadene var lavere.

I samtalen med Våghals forteller Vartdal hvordan familien valgte å satse mens markedet var preget av usikkerhet.

I drift før oppgangen

Ifølge Vartdal fikk bedriften kjøpe tomten og utvikle arealet til lave kostnader. I 2010 var fabrikken i drift.

Deretter kom oppgangen i byggemarkedet, forteller han.

– Det var en timing deluxe. Og så var det litt flaks og litt dyktighet, som det alltid er når man treffer planken.

Historien oppsummerer måten han mener familiebedriften må drives på: Holde kontroll på kostnadene, bygge opp reserver og være klar når en mulighet dukker opp.

Men han beskriver også hvor sårbar industrien kan være når marginene er små. Oppsparte midler gjør det mulig å investere uten at hele beløpet må hentes fra den løpende driften.

For en produsent som skal konkurrere på pris, mener han at kostnadene må styres allerede når fabrikken bygges.

Det er ikke nok å få opp et bygg. Investeringen må gi grunnlag for å produsere konkurransedyktig etterpå.

To markeder å stå på

Vartdal peker på en annen beslutning som minst like viktig for bedriftens utvikling: Å satse på både emballasje og byggprodukter.

Råvarene og deler av produksjonen er felles. Kundene og markedene er forskjellige.

Når byggeaktiviteten faller, kan emballasjevirksomheten bidra til å holde aktiviteten oppe. Når byggemarkedet vokser, gir det andre muligheter.

– Vi har en utrolig god balanse mellom to forretningsområder, som i utgangspunktet er samme råvare, men som lever to vidt forskjellige liv, sier han.

Han mener denne kombinasjonen har gjort bedriften mer robust og gitt større kontinuitet for de ansatte.

Vartdal forteller at ansatte stiller opp ekstra når det er mye å gjøre. Til gjengjeld er ambisjonen å beholde dem gjennom roligere perioder.

Skal levere bedriften videre

For Vartdal handler investeringene også om rollen som forvalter av en familiebedrift.

Han og søsknene har overtatt noe de skal levere videre i bedre stand. Det påvirker både hvor mye risiko de vil ta, og hvordan de opptrer overfor kunder og leverandører.

Han mener det kan bli kortsiktig å presse mest mulig ut av hver handel.

– Du må ikke skvise de siste marginene ut for enhver pris.

Skal kunder, ansatte og samarbeidspartnere være med over tid, må også de ha grunn til å fortsette, mener han.

Fabrikken som kom i drift i 2010, er hans eksempel på hva oppsparte penger kan gjøre mulig. Men forklaringen på at satsingen traff, rommer både forberedelsene bedriften hadde gjort – og en markedsoppgang familien ikke kunne styre.