Frykter avgiftsregning på 60 millioner

Rundt 20 millioner kroner i CO₂-avgift i år. Om lag 60 millioner i året i 2035.

Det er regnestykket Jan Endre Vartdal legger fram i Våghals. Konsernsjefen og medeieren i Vartdal Plast mener bedriften blir stående i en skvis: Utslippene skal ned og avgiftene opp, men strømmen som skal erstatte gassen, lar vente på seg.

– Avgiftene kommer først. Problemet kommer først i dette tilfellet, og løsningen kommer etterpå, sier Vartdal.

Familiebedriften med hovedkontor på Vartdal i Ørsta produserer blant annet fiskekasser og isolasjon. Produksjonen krever damp, og propan brukes som energikilde.

Vartdal sier at konsernets årlige CO₂-avgift kan nå rundt 60 millioner kroner i 2035 med avgiftsutviklingen han legger til grunn. Anslaget gjelder konsernet samlet og avhenger av hvordan energibruken utvikler seg.

Kabel til 40–50 millioner

Bedriften har søkt om mer strøm for å kunne legge om produksjonen. Men ifølge Vartdal har signalene fra kraftbransjen vært at mer strøm tidligst kan bli tilgjengelig i 2035.

Selv om kapasiteten kommer, venter en betydelig investering. Han anslår at en ny kabel til fabrikken vil koste mellom 40 og 50 millioner kroner.

– Samtidig er det ikke strøm i andre enden som vi kan få, sier han.

Det er ventetiden han reagerer på. Vartdal sier at han aksepterer behovet for å kutte utslipp. Innvendingen er at bedriften får økte kostnader før den har en tilgjengelig løsning som kan erstatte propanen.

Ifølge ham må kostnadene sendes videre i prisene på produktene.

I forslaget til statsbudsjett for 2027 vil regjeringen øke den generelle CO₂-avgiften på LPG, som omfatter propan, fra 4,92 til 5,70 kroner per kilo. Det tilsvarer 15,9 prosent. Regjeringen begrunner opptrappingen av klimaavgiftene med at utslippene skal ned. regjeringen.no

Usikker på alternativene

Vartdal sier at bedriften undersøker andre energiløsninger mens den venter på strøm.

Flisfyring framstår som en mulig vei videre. Men også der mener han at usikkerheten er stor: Vil det være nok flis tilgjengelig over tid, og vil anlegget levere varmen produksjonen trenger?

Han beskriver også mulige investeringer i varmegjenvinning, men understreker at store beløp kan stå på spill før bedriften vet om løsningen fungerer godt nok i deres produksjon.

For ham handler dette derfor om mer enn størrelsen på neste avgiftsregning. Det handler om hvilke investeringer bedriften tør å gjøre.

– Vi tør ikke å investere i videre ekspansjon og vekst, sier Vartdal om følgene av den politiske usikkerheten han opplever.

Han mener krav og avgifter må ses i sammenheng med muligheten industrien faktisk har til å legge om energibruken.

Spørsmålet han savner et tydelig svar på, er hva bedriften skal velge mens den venter.