–Skip fyrer for kråkene

Hvor mye kan et skip faktisk spare på å utnytte energien bedre?

Jan Petter Urke mener svaret må bygge på hvordan fartøyet brukes i praksis. Det holder ikke å se på hva et enkelt produkt kan levere under bestemte forhold.

Den maritime ingeniøren og tidligere lederen arbeider nå med en ny satsing på energiutnyttelse. I en samtale i Våghals forklarer han hvorfor han særlig vil rette oppmerksomheten mot modernisering av eksisterende skip.

Han har selv arbeidet mye med nybygg. Nå ser han muligheter i den langt større flåten som allerede er i drift.

– De seiler med gammel teknologi og bruker ufattelig mye drivstoff unødig, sier Urke.

Vil følge driften sekund for sekund

Urke peker på varmen som forsvinner gjennom eksos og kjølevann når motorene går.

Han mener mer av denne energien kan brukes om bord. Oppvarming og produksjon av ferskvann er to av bruksområdene han trekker fram.

Men tilgjengelig varme er bare en del av regnestykket. Skipet må også ha behov for den, på et tidspunkt da den kan utnyttes.

Derfor vil Urke gå detaljert inn i fartøyets driftsmønster.

For en ferge mellom to anløp beskriver han en gjennomgang «sekund for sekund»: Hvor finnes energien, og hva kan den brukes til?

Målet er å gjøre det tydeligere for rederen hvilke tiltak som faktisk vil lønne seg.

Urke forteller at han tidligere har gjort slike gjennomganger manuelt. Det tar tid og koster penger. Nå ønsker han å utvikle et system som synliggjør verdiene og gjør det enklere å ta en investeringsbeslutning.

Trenger ikke bygge om alt

Bedre energiutnyttelse behøver ifølge Urke ikke å bety at hele båten må bygges om.

Noen tiltak kan handle om å styre eksisterende utstyr annerledes. Andre krever mer omfattende tekniske løsninger.

Han vil begynne med å kartlegge behovet: Hvor mye energi trengs, hvor mye er tilgjengelig, og hvor store inngrep må gjøres for å koble de to sammen?

Urke understreker samtidig at det er forskjell på hvor mye energi som finnes, og hvor mye det er realistisk å hente ut.

Han anslår at også mer begrenset gjenvinning kan representere betydelige beløp. Hvor stor besparelsen blir, må vurderes for det enkelte fartøyet.

Les også:

Skeptisk til summen av løftene

Urke ønsker at den nye virksomheten skal kunne vurdere behovet fra rederens side av bordet.

Han gjenforteller en spøk fra et rederi om at dersom alle besparelsene leverandørene lovet ble lagt sammen, kunne båten levere olje når den kom fram.

Poenget hans er at løftene må kunne dokumenteres og ses i sammenheng.

– Alle har jo en tendens til å love litt for mye, ikke sant?

Det er nettopp denne usikkerheten han vil redusere. Et tiltak kan se lovende ut isolert, men rederen trenger et regnestykke som passer fartøyets faktiske drift.

For Urke begynner arbeidet derfor med å forstå båten og energibehovet – før det velges utstyr.

– Reaktoren kan gå i 25 år uten nytt brensel

NTNU-professor Jan Emblemsvåg arbeider med kjernekraft til sivile skip. En av reaktortypene forskerne vurderer, kan ifølge ham gi et skip energi i opptil 25 år før brenselet må byttes.