Kamp om livet for kalv på fjellbeite

Det ble en kamp mellom liv eller død da en kalv stupte ned i en sprekk ved Aurstadsetra i Volda sent lørdag kveld.

Aurstadsetra hører til Storneset Gard ved Austfjorden i Volda, der Sunniva og Vebjørn Berg driver gård med vestlandsk fjordfe.

— Kalven stupte ned i en sprekk mellom to steiner, forteller bonde Vebjørn Berg.

Kalven kilte seg fast. 

— Vi hadde ikke nok makt til å dra den baklengs alene og måtte ha hjelp for å berge den. Den hadde kanskje ikke overlevd natta slik, tror Berg.

Kalven hadde allerede gått den tunge turen opp til setra, og det regnet og var kaldt.

Satt bom fast

Sunniva og Vebjørn prøvde å få løs kalven uten hell. Etter hvert måtte Sunniva hjem til gården, for å avløse barnevakten for sønnen Eivind (1). Vebjørn hentet utstyr og gikk opp igjen til kalven som sto fast ved setra.

— Den satt fortsatt bom fast og det så nokså mørkt ut, forteller Berg.

Sent lørdag kveld la han ut innlegg på Facebook med håp om å få hjelp. I innlegget tilbydde han også overnattingshjelp om noen kunne hjelpe.

«Det er seint på kveld no men vi har senger på setra så det er rå og legge seg her etterpå viss nokon kan hjelpe meg å få den laus i kveld.» skrev han på Facebook.

Dårlig tidspunkt

Ulykka skjedde i regnværet lørdag kveld.

— Det er et stykke å gå opp til setra, så vi var ikke sikre på å få hjelp så seint på kveld, forteller Berg.

Trass i trasig tidspunkt og dårlig vær, fikk han mange tilbakemeldinger og tilbud om hjelp.

— Fire karer kom opp her og hjalp til, men veldig mange flere har tilbudt seg å komme, forteller Berg.

Seint og dårlig vær

En av dem som hjalp til, var sambygding Bjørnar Fylling.

— Det var veldig kjekt å kunne hjelpe, sier Fylling.

Han bor i nabolaget og gikk opp til setra sammen med nabo Robert Leite.

— Jeg var på besøk med en annen nabo da Leite ringte. Jeg må innrømme jeg tenkte at huff, det er pissregn og seint på kveld. Skal man virkelig orke? Men jeg hadde ikke samvittighet til å la være. Jeg kunne ikke sitte i ro og tenke på at kompisen vår hadde slitt i mange timer for å kalven laus!

Tung tur opp

De to sambygdingene prøvde å få kontakt med bonden Vebjørn Berg.

— Det er dårlig dekning der oppe, og vi visste ikke om det var ti stykker eller ingen på vei opp for å hjelpe. Til slutt fikk vi tak i Berg, og det viste seg at det var to personer på veg fra den alpine redningsgruppa.

Fylling og Leite begynte å gå litt over halv elleve lørdag kveld.

— Det regna og var ikke noe behagelig turvær. Det er vått og bratt der oppe, så jeg hadde nok ikke tatt turen alene, sier Fylling.

Vått og kaldt

De to brukte litt over en time opp og var kliss våte da de kom fram. Da var Roar Saure og Øystein Dahl fra Sunnmøre Alpine Redningsgruppa på plass med tau og utstyr.

— Vi så lysene borte i skogen og gikk for å hjelpe til. De hadde prøvd lenge å få kalven løs ved å dra den ut. Det var ikke håp, og de prøvde å bore litt i fjellet. Men nå var vi fire mann til å dra, så vi prøvde litt til.

Redningsaksjon

Fire mann dro i kalven, men ingenting skjedde.

— Plutselig begynte den å gli, forteller Fylling.

Sammen klarte de fire å få kalven løs og opp av hullet.

— Det var en deilig og befriende opplevelse. Det hadde faktisk noe for seg at vi tok turen opp, sier Fylling glad.

Klokka var da litt over tolv, og moren til kalven var forsvunnet.

— Øystein Dahl fra den alpine redningsgruppa satt og varmet kalven. Omtrent en halv time etter kom mora tilbake. Da gikk kalven rett bort til mora og fikk suge melk, forteller Fylling, som var nede ved vegen igjen rundt klokka to om natta.

Han er veldig glad for at de tok turen og at det gikk som det gikk.

Ferske bønder

Sunniva og Vebjørn Berg tok over Storneset gard i 2019. De har ullgris, høner og vestlandsk fe. De selger storfekjøtt direkte fra gården, samt via Rekoing og appen Matkurven. Om sommeren tar de også imot frivillige som jobber for kost og losji.

— Gården var ikke i drift da vi tok over, så vi har formet alt fra start. Det synes vi er stas, forteller Berg.

Familien til kona Sunniva kjøpte gården for mange år siden. Selv kommer Berg fra Askøy utenfor Bergen. Han flyttet til gamle Eide kommune, der foreldrene driver gård.

— De driver i et nesten flatt område. Dette er noe helt annet, forteller Berg og sikter til det bratte terrenget på gården.

— Jeg tror de som hjalp til i natt var overrasket over hvor bratt det er, legger han til.

Takknemlig

Berg sov oppe på selet natt til søndag, og så til dyra søndag formiddag.

— Kalven så relativt pigg ut etter den kom seg løs i natt. I dag så jeg at kalven fortsatt følger etter mora. Når de kom tilbake til flokken i dag, spratt han omkring og var glad og frisk. Han har litt skrubbsår, men dette ser ut til å gå bra, forteller Berg.

Den unge familien er takknemlig for all omsorg og hjelp til at berging av kalven lyktes.

— Vi er så glade det gikk bra med kalven og at vi spurte om hjelp. Det viser hvor mye fine folk vi har rundt oss, sier Berg.

Vurderte avliving

Han innrømmer at avliving var et tema som dukket opp i løpet av natten.

— Jeg er veldig glad vi slapp det! Det er selvsagt et spørsmål om følelser og at man er glad i dyra. Men på sikt er det også et økonomisk perspektiv. Økonomien vår ligger jo i å få kalven til å overleve fødselen og vokse opp til å bli slakt. Den blir verdt en del penger på sikt, forteller Berg.

Familien er overveldet over all respons på hendelsen. 

— Vi har aldri opplevd lignende. Og vi synes det er veldig stas. Det er mange idylliske bilder av at man tar dyra på fjellet. Det er kjekt at folk får se litt av realiteten også. I alle fall når det er en lykkelig slutt på historien, avslutter bonden glad.