Sunnmøring var første korsfarer fra Norge

Flere tusen nordmenn var blant korsfarerne som på begynnelsen av 1100-tallet dro til Jerusalem for å befri byen etter oppfordring fra den daværende paven, Urban II. Kortogsforskning er populært og utbredt i Europa, men i Norge har ikke dette fått fotfeste.

Pål Berg Svenungsen er doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Bergen, og han har prøvd å samle så mye kunnskap som mulig om Norge og korstogene i perioden mellom 1050 og 1350.

Sunnmøring – den første norske korsfarer

– Den aller første nordmannen som dro mot Jerusalem var Skofte Ogmundsson, en rik stormann fra Giske. Han skal ha dratt mot Jerusalem i 1101. Dette var to år etter at Jerusalem hadde blitt erobret av de første korsfarerne.

Han skal ha tatt med seg fem skip, noe som kanskje betyr at han hadde med seg en del folk. Men Skofte kom aldri til Jerusalem. Han skal ha seilt til Middelhavet, men døde av sykdom underveis. De tre sønnene hans skal også ha dødd på veien, ifølge «Heimskringla» av Snorre Sturlasson.

Sønn til en av Arnungene

Skofte var sønn av Ogmund Torbergsson og barnebarnet til Torberg Arneson. Begge godt kjent fra «Giskespelet» som gjennom to ti-år har oppplyst og underholdt med historen om den mektige Giskeætten.

– Dette er generasjonen etter «Giskespelet» forteller Arne Tunheim. Skofte er sønn av Ogmund Torbergsson. Ogmund hadde et ønske om å bygge ei kirke på Giske, med det skjedde jo ikke før 30 år etter at sønnen reiste. Jeg har tidligere sagt at den kirka kan være bygd til minne om de som reiste mot Jerusalem, men ikke kom tilbake.

Den mest berømte norske korsfareren er kong Sigurd I Magnusson. Han fikk også tilnavnet Jorsalfare, nettopp fordi han hadde reist til Jerusalem

Ekspedisjonen til Skofte kan derfor ha vært viktig for den mye mer berømte reisen til Sigurd, som satte ut mot Jerusalem i 1108. Hele 60 skip seilte fra Norge i 1108, men hvor mange som var med er ganske usikkert.

Forskjellige historikere har anslått at alt fra 2000 til 10 000 menn deltok på reisen.