Marleen fant veien til Ålesund fra tre ulike land

Hun er født i Tyskland, har nederlandske foreldre, vokste opp i Finland og bor nå i Ålesund.

Veien til NTNU har vært alt annet enn rett frem for førsteamanuensis Marleen Wierenga.

– Planen var egentlig aldri at jeg skulle jobbe på universitet, men så ble det slik likevel, sier hun til iÅlesund. 

Oppvokst i Finland

Marleen Wierenga kommer opprinnelig fra en internasjonal familie.

Foreldrene er fra Nederland, hun ble født i Tyskland, og da hun var åtte år gammel flyttet familien til Finland, der hun vokste opp.

Etter doktorgraden fikk hun jobb i Nederland, hvor hun også møtte samboeren sin. For to år siden gikk turen videre til Ålesund, der hun i dag jobber som førsteamanuensis ved NTNU.

– Jeg trives veldig godt her. Jeg er glad i fjell, fjorder og sjøen, så Ålesund passer meg veldig godt.

Når hun ikke er på jobb, bruker hun gjerne tiden ute i naturen.

– Jeg liker å gå på fjellturer, løpeturer, sykkelturer og teltturer. Når jeg er hjemme, liker jeg å strikke, lese og gå på yoga.

Les også: 

Kom alene fra Vietnam som femtenåring – nå har han tatt mastergrad

Visste ikke hva hun ville

Da hun var ferdig på videregående, hadde hun ingen klar plan.

– Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville studere. Det eneste jeg var sikker på, var at jeg ønsket et internasjonalt studiemiljø, at jeg ville studere business, og at jeg ikke ønsket å studere på universitet, sier Wierenga. 

Hun startet derfor på en mer praksisorientert bachelorutdanning ved en høyskole i Finland.

Etter hvert vokste interessen for bærekraft og globale forskjeller.

– Da fant jeg en tverrfaglig masterutdanning innen bærekraft. Jeg studerte sammen med både design- og ingeniørstudenter. Vi hadde mange av de samme interessene, men så verden fra ulike perspektiver. Det gjorde studiet veldig spennende.

Masteroppgaven ga svar på ett spørsmål – men skapte enda flere.

– Da skjønte jeg at jeg ville fortsette med forskning, selv om det egentlig aldri var planen.

Studerte i flere land

Studietiden ble alt annet enn stillesittende; hun var på utveksling i Nederland og India, og hadde praksisopphold i både Tanzania og Kroatia.

– Derfor brukte jeg sju år på bachelor- og masterstudiene, i stedet for de vanlige fem, forteller Wierenga. 

Et av de beste minnene kommer fra masterstudiet, hvor hun engasjerte seg i studentfrivilligheten: 

– Vi arrangerte bedriftsbesøk, karrieredager og møter med eksperter fra næringsliv, forskning og politikk. Det var både lærerikt og veldig sosialt.

Les også: 

Fra Ålesund til masterstudier i USA

Fant ut hva hun ikke ville

Veien til dagens jobb gikk også gjennom flere erfaringer som viste hva som ikke passet.

– Jeg jobbet to somre som konsulent, men oppdaget at organisasjonskulturen ikke passet meg. Jeg hadde også praksis ved en finsk ambassade, og det var heller ikke slik jeg hadde forestilt meg.

Til slutt ble universitetslivet det riktige valget.

– Det bare skjedde, egentlig.

Kombinerer forskning og undervisning

I dag kombinerer hun flere roller ved NTNU.

– Mange vet ikke helt hva en førsteamanuensis gjør. Enkelt forklart er jeg både forsker og foreleser, forklarer Wierenga. 

Arbeidshverdagen består av å planlegge og gjennomføre undervisning, utvikle kurs, lage og rette eksamener og følge opp studentene.

I tillegg er hun studieprogramleder for masterstudiet Management of Innovation and Sustainable Business Development.

Som forsker samarbeider hun blant annet med kolleger i Finland og Nederland.

Forskningsprosjektene spenner over flere aktuelle temaer.

– Jeg forsker blant annet på hvordan bedrifter håndterer situasjoner der de har viktige fabrikker i land som havner i krig, hvordan entreprenører utvikler produkter for afrikanske markeder, og hvordan investorer vurderer investeringer som skal bidra til å løse sosiale og miljømessige utfordringer.

Friheten betyr mest

Det hun setter aller størst pris på med jobben, er friheten den gir: 

– Jeg liker at jeg kan forske på spørsmål jeg er nysgjerrig på. Selv om det finnes rammer og regler, har jeg stor frihet til å utvikle både forskning og undervisning.

Og én ting er hun ekstra glad for: 

– Jobben ga meg muligheten til å flytte til Ålesund. Det er jeg veldig glad for.

Les også: 

Viktoria (32) utvikler redningsvester på Sunnmøre