samfunn

Batterisatsingen: – Vi var kanskje litt for snare

Kystverket ville presse fram ny teknologi da etaten satset på batterihybride fartøy. Nå må den bruke betydelige penger på å skifte batteripakkene, forteller kystdirektør Einar Vik Arset

Publisert

Det skulle fornyes og moderniseres. Kystverket trengte fem nye fartøy, og valget falt på batterihybrid.

I ettertid mener kystdirektør Einar Vik Arset at etaten var svært tidlig ute.

– Det at vi landet på at dette skulle være batterihybrid allerede i 2012–2013, var for tidlig. Det må jeg si.

Erkjennelsen kommer i en samtale med Henrik Dalelid Vedde i Våghals. Der blir Arset utfordret på hva som skjer når ønsket om å få ting gjort møter utredninger, teknologi og praktiske problemer.

Svaret hans er et eksempel fra egen virksomhet.

Må bytte batteripakkene

Arset mener Kystverket som offentlig kjøper bidro til å drive utviklingen av batterihybrid teknologi framover. Leverandørene ble utfordret, og etaten tok i bruk løsninger som fortsatt var nye.

Men det har også hatt en kostnad.

– Vi må allerede nå bruke en god del penger på å bytte batteripakkene, for de er finito.

Kystdirektøren oppgir ikke noe beløp i samtalen. Han sier heller ikke hvor mange batteripakker som må skiftes.

Poenget hans er at handlekraft og raske teknologivalg ikke alltid gir den enkleste eller billigste veien videre.

– Av og til er vi raske og betaler en pris for det.

Samtidig kjenner han godt den motsatte kritikken: Når en offentlig etat bruker lang tid, kan næringslivet oppleve at utviklingen går for sakte.

Forstår redernes dilemma

Erfaringene fra egen flåte er relevante når Arset beskriver usikkerheten rederiene står i.

Et nytt fartøy kan koste én eller to milliarder kroner, påpeker han. Da må rederen velge teknologi som skal fungere gjennom et langt skipsliv.

Spørsmålet er ikke bare hvilken løsning som fungerer ved levering. Rederen må også vurdere om drivstoffet vil være tilgjengelig, og om teknologien vil holde over tid.

Arset beskriver et marked med mange alternative energibærere, ulike ulemper og teknologi som til dels fortsatt er umoden.

Usikkerheten kan føre til at rederen velger det kjente.

– Da går du for konvensjonell diesel.

Det omtaler han som et stort problem for miljøet og klimaet. Han håper derfor næringen får tydeligere svar på hvilke løsninger den kan satse på, i god tid før det har gått ti år.

Etterlyser stabilitet

Kystdirektøren trekker også fram behovet for forutsigbare rammevilkår. Han forteller at Kystverket selv merker at kostnadene ved å drifte fartøy har økt markant.

For bedrifter som skal investere store beløp, mener han stadige endringer gjør beslutningene vanskeligere.

Både tilgjengelig teknologi og politiske rammer må gi rederiene et grunnlag for å planlegge langsiktig.

– Nå er det strevsomt. Det merker jeg på hele næringen.

Powered by Labrador CMS