Den lille gården som slo alle

Gården ligger på nordsiden ved innløpet til Geirangerfjorden. Med bare noen få mål dyrket mark, men et spesielt lunt klima, ble stedet kjent for både fruktdyrking og husdyrhold.

Det betyr at naturforholdene gjorde det mulig å drive jordbruk på en plass der det tilsynelatende var umulig.

Matvika ble bygd opp av driftige bønder som utnyttet ressursene maksimalt.

– Bestefaren min var svært driftig. Han bygde opp gården, anla frukthage og kjøpte opp naboeiendommer, forteller dagens grunneier, Nils Roger Matvik.

På det meste hadde gården nærmere 100 geiter, og melken ble foredlet til ost og smør. I en periode skal gården ha vært blant de største skatteyterne i Sunnylven kommune.

Mangel på dyrket mark tvang bøndene til å hente vinterfôr fra fjellet. Løsningen ble en løypestreng på over én kilometer.

– Mellom 70 og 100 mann deltok i dugnaden for å få den på plass, forteller Odd Normann Hoff i Storfjordens Venner. Det vitner om både oppfinnsomhet og samarbeidsevne – kjennetegn som ofte forbindes med sunnmøringer.

Frukt modnet først på Sunnmøre

Det varme mikroklimaet gjorde Matvika til et ideelt sted for fruktdyrking.

– Frukten ble tidligere moden her enn andre steder på Sunnmøre, hevdes det.

På gården vokste epler, pærer, plommer og til og med aprikos. Produktene ble solgt i nærliggende bygder og byer som Hellesylt og Ålesund.

Den siste familien flyttet fra Matvika i 1961. Etter flere tiår med forfall tok eierne kontakt med frivillige i Storfjordens Venner.

– I 2012 startet restaureringsarbeidet, fortelle Hoff.

Arbeidet har sikret at gården fortsatt står som et viktig kulturminne i regionen.I dag brukes Matvika som samlingssted for familien som eier eiendommen.

– Dette er et sted vi ønsker å bevare for kommende generasjoner, forteller Nils Roger Matvik.

Det betyr at historien om Matvika ikke bare tilhører fortiden – men også fremtiden.