– Den største risikoen er å fortsette som før

I den første utgaven av Våghals inviterer programleder Henrik Dalelid Vedde til en samtale om det sunnmørske næringslivets DNA.

Med seg i studio har han Monica Sperre, advokat og partner i Kvale, leder for Kvales sjømatavdeling og grunnlegger av Rederikonferansen, og Jon Rune Nygård, gründer, organisasjonsutvikler og lederutvikler i Symbio AS.

Spørsmålet er enkelt, men stort: Er sunnmøringen faktisk annerledes – eller er det bare en god historie vi liker å fortelle om oss selv?

Formet av fjord og fjell

Jon Rune Nygård mener sunnmøringen på mange måter er lik folk andre steder, men at landskapet har satt spor.

– For å forstå sunnmøringer må du forstå det landskapet vi er født i. Vi er født blant fjorder og fjell, sier Nygård.

Han mener fjordene, fjellene og bygdesamfunnene har skapt en kultur der folk tidlig har måttet finne praktiske løsninger med det de har tilgjengelig.

– Den typiske sunnmøringen er veldig pragmatisk. Det er egentlig tre spørsmål som ofte dukker opp: Hva er situasjonen, hva har vi til rådighet, og hva må vi gjøre?, sier han.

Ifølge Nygård er det ikke alltid de store visjonene som har drevet regionen framover.

– Det har ikke alltid vært de store visjonene som har ført oss ut, men det har vært en løsningsorientering, sier han.

Nøysomhet, ikke gjerrighet

Monica Sperre kjenner igjen beskrivelsen. Hun mener ansvar, plikt og arbeidsinnsats står sterkt i den sunnmørske kulturen.

– Det går jo også litt på den arbeidsinnsatsen vi forventer av oss selv. Ikke nødvendigvis av andre, men av oss selv, sier Sperre.

Hun trekker fram et gammelt uttrykk som hun mener beskriver mentaliteten godt:

– Sunnmøringene bærer stein mens de hviler.

En av mytene som utfordres i episoden, er bildet av sunnmøringen som gjerrig. Sperre mener det ikke stemmer.

– Jeg tenker vi er bare nøysomme, sier hun.

Hun mener det handler om å se verdien i det man har, bruke ressursene godt og finne nye måter å utvikle dem på. Samtidig mener hun rausheten ofte undervurderes.

– Det som kjennetegner de bedriftslederne jeg har med å gjøre, det er raushet. Det å inkludere andre, det å innby til samarbeid, det å dele på det man har, sier Sperre.

Nygård bruker uttrykket «romslig nøkternhet» som en mulig nøkkel til å forstå kulturen.

– Det skal ikke være knapt. Men det skulle være nøkternt, sier han.

Risiko med grunnlag

Sunnmøringen har også rykte på seg for å satse hardt når han først tror på noe. Sperre avviser at dette nødvendigvis handler om dumdristighet.

– Den risikoen som blir tatt, eller det som ligger til grunn for det, det er veloverveide beslutninger, sier hun.

Hun mener mange avgjørelser i regionens næringsliv er langt mer gjennomtenkte enn mytene tilsier.

– Det er godt fundamenterte beslutninger som blir tatt, sier Sperre.

Nygård peker på at gründere noen ganger ser et problem før markedet selv har forstått det.

– Veldig mange vil følge den magefølelsen fordi de ser de har løst et problem som noen andre ikke har forstått er et problem enda. Det er det jeg tror fører verden fremover, sier han.

Tillit og nye krav

Et annet sentralt tema i episoden er tillit. Den flate lederstrukturen og korte avstanden mellom eier, leder og ansatte blir trukket fram som en styrke.

– Det er en kultur som er veldig preget av tillit, sier Nygård.

Sperre peker samtidig på at det tillitsbaserte næringslivet nå møter en mer kompleks og internasjonalisert virkelighet. EØS-regelverk, compliance, rapporteringskrav og økt profesjonalisering gjør at gamle metoder ikke alltid er nok.

– Skal man være på den sikre siden nå, så tenker jeg at det er bra å ta en gjennomgang i forhold til kontraktsstrukturer og tenke compliance fremover, sier hun.

Hun mener rammebetingelsene også er blitt mer krevende.

– Det som kanskje er den største utfordringen for næringslivet nå, er at det er blitt voldsomt i forhold til papirarbeid og rapportering, sier Sperre.

Nygård deler bekymringen.

– Vi blir ikke mer verdiskapende desto mer kontroll vi utfører. Vi kan kontrollere oss i hjel, sier han.

Må stoppe opp

Mot slutten av samtalen kommer Sperre med episodens tydeligste advarsel:

– Den største risikoen, hvis vi skal snakke om det, er hvis man fortsetter å drive virksomheten slik som man alltid har gjort det, sier hun.

Hun mener ledere må slippe til flere perspektiver og ta seg tid til refleksjon.

– Det å slippe til andre, det å reflektere med andre, det å jobbe mer i team, gjør at man kan treffe mye bedre beslutninger fremover, sier Sperre.

Nygård mener framtidens ledere må klare å løfte blikket, også når hverdagen går fort.

– Det er veldig lett når ting går fortere, at en tenker man skal springe fortere. Men vi er nødt til å finne tid til å hoppe litt ut av hamsterhjulet, sier han.

Første episode av Våghals starter med mytene om sunnmøringen, men ender i en større samtale om framtidens lederskap. Kanskje er ikke den sunnmørske våghalsen først og fremst den som tar høyest risiko, men den som ser muligheter, tar ansvar – og evner å endre seg når verden krever det.