– Grønn omstilling handler ikke bare om nytt drivstoff

Milliardvalg i urolig farvann

I andre episode av Våghals er spørsmålet hva som skjer med Sunnmøre dersom rederiene slutter å investere.

Programleder Henrik Dalelid Vedde tar utgangspunkt i en maritim virkelighet der valgene som tas i rederienes styrerom får konsekvenser langt utenfor kaia. Nye fartøy, ny teknologi og grønn omstilling påvirker ikke bare rederiene selv, men også verft, underleverandører, ingeniører, banker, lærlinger og kommunene rundt.

Med seg i studio har han Marte Giskeødegård, professor ved NTNU, og Robin Halsebakk, daglig leder i Sølvtrans.

Tar temperaturen på næringen

Et sentralt tema i episoden er Rederibarometeret, et nytt verktøy utviklet av NTNU, Kystverket og aktører rundt Rederikonferansen. Målet er å samle innsikt direkte fra norske rederier om marked, flåte, mannskap, digitalisering, cybersikkerhet, grønn omstilling og risikovurderinger.

Giskeødegård forklarer at barometeret ikke bare skal være et forskningsinstrument, men et beslutningsgrunnlag for næringen. Ved å spørre rederiene selv, ønsker de å få fram hva bransjen faktisk står i – ikke bare hva man antar at den står i.

Halsebakk peker på at verdien av et slikt barometer øker over tid.

– Da vet vi hvor vi er, hvor vi er på vei, og hva som endrer seg, sier han i episoden.

Infrastruktur bremser utviklingen

Samtalen dreier raskt inn på grønn omstilling. For selv om retningen er tydelig, er risikoen stor. Nye fartøy kan koste milliardbeløp, og valget av energiløsning må stå seg i mange år.

Halsebakk er tydelig på at utfordringen ikke bare handler om vilje. For Sølvtrans er infrastrukturen en av de største hindringene.

Han viser til at diesel er tilgjengelig langs hele kysten, mens selv LNG, som har vært brukt i flere tiår, fortsatt har begrenset infrastruktur i Norge. For et brønnbåtrederi som frakter levende fisk, er driftssikkerhet avgjørende.

– Båtene må være operative. Vi må enkelt kunne få tak i energi, sier Halsebakk.

Giskeødegård forteller at Rederibarometeret i fjor viste at bare en liten andel av respondentene mente grønne teknologier var klare til bruk. I årets undersøkelse er spørsmålet derfor delt opp: Er teknologien klar? Er infrastrukturen klar? Er regelverket klart? Finnes kompetansen?

Ikke alt må være kjernekraft og ammoniakk

Et viktig poeng fra Halsebakk er at grønn omstilling ikke nødvendigvis betyr at man må gå rett til helt nye energibærere.

Sølvtrans arbeider allerede med energieffektivisering gjennom bedre datainnsamling, optimalisering av motorkonfigurasjon, varmegjenvinning og mer presis drift. Målet er å redusere drivstofforbruket betydelig uten at hele teknologiplattformen må byttes ut.

Han trekker også fram samarbeid med NTNU-miljø og teknologiselskap som bruker data til å forstå hvordan fartøyene faktisk driftes.

Dermed blir innsikt, måling og tillit like viktig som selve teknologien.

Et økosystem rundt rederiene

Episoden viser også hvor tett rederienes investeringsvilje er koblet til resten av den maritime klyngen. Når rederiene bygger, får verft og leverandører arbeid. Når investeringene stopper, merkes det i hele verdikjeden.

Derfor blir forutsigbarhet avgjørende. Ikke bare for rederiene, men for alle som leverer teknologi, kompetanse og tjenester inn i næringen.

Våghals løfter dermed fram et grunnleggende spørsmål for Sunnmøre: Hvem tør å investere når både teknologi, politikk og verdensbildet er i endring?