samfunn

Gullet som bygde Stranda

På slutten av 1800-tallet reiste flere fra Stranda til gullfeltene i Nord-Amerika. Noen vendte hjem med formuer som la grunnlaget for industri og samfunnsutvikling. Slik ble en liten fjordbygd et kraftsenter i norsk møbelindustri.

Publisert

På slutten av 1800-tallet dro eventyrlystne sunnmøringer til gullfeltene i Nord-Amerika. Blant dem var Jens Bastian Langlo, som lyktes og vendte hjem med en betydelig formue.

Hvor stor rikdommen var, forble et mysterium. Familien fortalte at han sjelden snakket om penger.

En samfunnsbygger vender hjem

Vel hjemme investerte Langlo i fiskeri, boligbygging og industri. Han oppførte et praktfullt hus som vakte oppsikt langt utenfor bygda.

Gullgraverhuset på Stranda

Ifølge lokale fortellinger skal arkitekter fra Oslo ha reist til Stranda for å se bygget. 

Han betalte arbeiderne dobbelt timelønn og lånte ut penger til gründere. Det betyr at han bidro til å utvikle Stranda fra et jordbrukssamfunn til et industrisamfunn.

Gullpenger endret bygda

Langlo var ikke alene. Flere gullgravere sendte verdier hjem til Stranda.

Brødrene Karl og Rasmus Ødegård skal ha tjent en formue i Klondike, men døde av tyfus før de rakk å vende hjem. 

Noe av verdiene deres kom likevel tilbake til bygda og finansierte gårder, hus og industri.

– Omregnet til dagens verdi tilsvarte det rundt 30 millioner kroner. 

Starten på møbeleventyret

I 1908 arrangerte Norsk Husflids Venner et kurs i kurvfletting på Stranda. Kurset regnes som starten på møbelindustrien på Sunnmøre.

Blant deltakerne var den unge Peter Iversson Langlo, senere kjent som P.I. Langlo.

P.I. Langlo bygde opp en virksomhet som fikk stor betydning for norsk møbelindustri. Fabrikkene skapte arbeidsplasser og la grunnlaget for videre vekst.

På det meste hadde virksomheten rundt 240 ansatte. 

Bedriftene inspirerte også andre aktører på Sunnmøre, blant dem Ekornes og Slettvoll.

Industrieventyret møtte også motgang. Under den økonomiske nedgangen på 1920-tallet gikk en bank i Ålesund konkurs, og Jens Bastian Langlo mistet store deler av formuen.

Flere fabrikkbranner og økonomiske nedgangstider preget senere utviklingen, men industrien overlevde gjennom innovasjon og omstilling.

Nye generasjoner førte arven videre. Under ledelse av Kolbein Langlo ble produksjonen modernisert og utvidet.

I 1974 startet satsingen på garderobeløsninger, som utviklet seg til en ledende virksomhet i Norge. Det betyr at arven fra gullgraverne fortsatt preger næringslivet på Sunnmøre.

Langlo AS

Historien om Stranda er fortellingen om mot, kapital og skaperkraft. Gull fra Klondike og lokale gründere la grunnlaget for et industrieventyr med internasjonal betydning.

Arven lever videre i dag – i fabrikker, arbeidsplasser og hjem over hele landet.

Langlo AS ble slått konkurs i november 2025 etter flere år med underskudd. 40 ansatte mistet jobben. Konkursboet ble solgt, og ny drift startet opp i januar 2026

Powered by Labrador CMS