samfunn

Sunnmøre er fullt av Olav-sagn

For nesten tusen år siden skal Olav den Hellige ha reist fra Herøy og videre inn Storfjorden på flukt. Nå følger vi leia etter den tidligere kongen – på jakt etter sporene som ifølge folketroen fortsatt finnes i landskapet.

Frank Sekkeseter ANSVARLIG REDAKTØR, IÅLESUND
Publisert

Få personer har betydd mer for Norges historie enn Olav Haraldsson – bedre kjent som Olav den Hellige.

Noen av sporene finnes i historiske kilder. Andre lever videre som sagn, stedsnavn og fortellinger knyttet til berg, fjell, fjorder og gamle ferdselsårer på Sunnmøre.

Nå skal vi reise i kjølvannet av den tidligere kongen, fra Herøy og videre innover leia mot Storfjorden. Målet er å se nærmere på de mange sporene som ifølge folketroen skal stamme fra Olav selv.

Kongen på flukt

Historien tar utgangspunkt i dramatikken rundt år 1028. Olav Haraldsson er konge i Norge, men makten hans er truet. Kong Knut den mektige av Danmark og England utfordrer Olavs posisjon, og etter drapet på Erling Skjalgsson blir situasjonen farlig.

Arkeolog og forsker Øystein Ekroll beskriver Olav Haraldsson som en av de viktigste personene i Norges historie. Han peker på at Olav på dette tidspunktet hadde mistet mye av maktgrunnlaget sitt, og at flukten derfor ble nødvendig.

Olav blir forfulgt av Erlings sønner og menn. Han må komme seg unna, og valget står mellom å dra til havs eller søke innover fjordene.

Ifølge tradisjonen går ferden fra Herøy, videre gjennom leia og inn mot Valdal. Derfra fortsetter flukten videre østover.

Herøy midt i leia

Den gang var sjøen hovedveien. Herøy var et naturlig stoppested for konger, handelsfolk og sjøfarende som skulle nordover, sørover eller videre innover fjordene.

Reisen starter på Herøy, et sted som nevnes flere ganger i Snorre og som i vikingtiden lå strategisk til midt i skipsleia, forteller statslos Hans Lennart Sævik

Området er rikt på spor fra vikingtiden. Gravrøyser, Kvalsundfunnet og fortellingene om en gammel gildestove gjør Herøy til et sentralt sted i historien. Herøyspillet «Kongens Ring» har siden 1992 formidlet sagnet om Olavs besøk på øya.

Spor i berg og folketradisjon

Men Olavshistorien på Sunnmøre handler ikke bare om kongemakt og gamle kilder. Den handler også om folketro.

Folklorist Tor Erik Standal forteller om tradisjoner som fortsatt lever i landskapet. På Sunnmøre finnes historier om hovslag etter hesten til Olav, om merker i fjellet og om skipet hans, Oksen.

Et av sagnene forteller at skipet skal ha slitt seg og drevet mot berget. Men i stedet for at skipet ble knust, skal fjellet ha kløyvd seg.

For folklorist Tor Erik Standal er ikke det viktigste om alle fortellingene kan bevises historisk. Det viktige er at folk har fortalt dem, bevart dem og knyttet dem til konkrete steder.

Slik blir landskapet selv en del av historien.

Med sunnmørsjekt gjennom historien

For å komme tettere på fortellingen går reisen med «Anna Olava», en kopi av den gamle sunnmørsjekta.

Jektene var viktige fraktebåter langs kysten i flere hundre år. Nå brukes båten til å gjenskape noe av opplevelsen av å reise slik folk gjorde da sjøen var veien.

Fra Herøy går turen gjennom Flåværleia og videre mot Breisundet, Giske og Storfjorden. Underveis dukker både historiske steder og gamle sagn opp.

På den måten blir reisen mer enn en historietime. Den blir en ferd gjennom et landskap der fortid, tro og fortellinger fortsatt ligger tett på hverandre.

Neste etappe går mot Giske, der Arnunge-ætta og Kalv Arnesson får en sentral plass i historien om Olav den Hellige – Norges evige konge.

tvserier sunnmøre samfunn folketro olav den hellige herøy storfjorden
Powered by Labrador CMS