samfunn
Historien som reddet Skageflå
300 meter over Geirangerfjorden ligger Skageflå – en av Norges mest ikoniske fjellgårder. Her møtes dramatisk natur, sterke menneskeskjebner og et unikt dugnadsarbeid som har reddet kulturarven fra å forsvinne.
Langs Storfjorden har mennesker levd, arbeidet og kjempet i generasjoner. I dag er mange av gårdene borte eller i forfall, men noen steder har fått nytt liv. Skageflå er ett av dem.
Vi tar turen over Geirangerfjorden, opp bratte stier og langs utsatte fjellpartier, til en gård som bokstavelig talt klamrer seg til fjellsiden. Hit kommer man ikke uten innsats. Enten via bratte stier fra Geiranger eller gjennom fjellet fra innlandet, er veien en opplevelse i seg selv.
Store forventninger – og enda større opplevelser
For mange turister er forventningene høye før de setter kursen mot Skageflå. Ifølge lokale aktører som frakter besøkende over fjorden, blir de sjelden skuffet.
– Det er alltid smil når folk kommer ned igjen. Utsikten, historien og følelsen av å ha vært der oppe gjør inntrykk, fortelles det.
Og utsikten er spektakulær. Fra gården ser man rett ned i fjorden, med fossefall og bratte fjellsider på alle kanter. Samtidig vitner stedet om et liv langt fra det komfortable.
Her måtte barn passes nøye så de ikke falt utfor stupene. Geiter som forsvant ned fjellsidene ble hentet opp igjen ved hjelp av tau – ofte med barn som ble firt ned for å redde dyrene. Historiene er mange, og de er dramatiske.
Millioninvestering i kulturarv
Skageflå er omtalt i kilder helt tilbake til 1600-tallet, og var i drift frem til 1918. Etter det begynte forfallet. Men på 1970-tallet skjedde noe avgjørende.
Da tok ildsjeler initiativ til å redde det som sto igjen. Det som startet med et enkelt brønnhus, ble starten på foreningen Storfjordens venner. I dag har de gjennomført rundt 140 restaureringsprosjekter og investert flere titalls millioner kroner i bevaring av kulturarven langs fjorden.
Skageflå ble et symbol på dette arbeidet. Ikke bare som et restaurert gårdsbruk, men som et utgangspunkt for en større bevegelse.
Engasjementet har også fått internasjonal oppmerksomhet. Da Geirangerfjorden fikk status som verdensarv i 2006, var nettopp det synlige bevaringsarbeidet en viktig del av vurderingen.
Store forventninger – og enda større opplevelser
I dag er Skageflå et av de mest besøkte stedene i området. Turister strømmer til, og stedet har også fått kongelig besøk flere ganger. Dronning Sonja har et nært forhold til gården, og har blant annet markert viktige begivenheter her.
Samtidig lever minnene fra de som faktisk bodde og arbeidet her videre. Historier om slit, samhold og overlevelse i et av Norges mest krevende landskap gir stedet en tyngde som få andre turistmål kan matche.
Langs hele Storfjorden finnes lignende historier. Gårder som Blomberg, Ytste Åkernes og Knivsflå bærer på sterke fortellinger om familier, tragedier og livsvalg som formet lokalsamfunnene.
Felles for dem alle er én ting: Uten innsatsen fra frivillige og støttespillere ville mye av denne historien vært tapt.
I dag står Skageflå som et konkret bevis på hva langsiktig arbeid, lokal stolthet og vilje til å bevare kan få til. Ikke bare for å ta vare på bygninger – men for å holde historiene levende.