Papirene som felte ranerne

Stordalsholmen ligger stille og vakkert ute i Storfjorden. Men bak idyllen skjuler det seg en kriminalhistorie som kunne vært hentet fra en film.

I denne episoden tar Kjell Ole Løseth og Hilde Straumsheim fra Storfjordens Venner oss med til stedet som fikk en uventet rolle i oppklaringen av et dramatisk bankran på slutten av 1800-tallet.

Året var 1895. Inne på Stranda ble det gjort innbrudd i Stranda Sparebank. Ifølge historien hadde noen unge menn fått kjennskap til et pengeskap i banken – og fristelsen ble for stor.

Midt på natten brøt de seg inn, tok med seg pengeskapet og fraktet det bort. Men da de fikk åpnet skapet, kom skuffelsen.

Der var det ikke penger.

Bare papirer, obligasjoner og protokoller.

– Skikkelig skuffelse, altså, forteller Kjell Ole Løseth i episoden.

Fant 4000 kroner

Men tyvene ga seg ikke. De kom seg tilbake til banken, fant et skrin – og der lå det 4000 kroner. En enorm sum i 1895.

Deretter tok de seg ut på fjorden i båt. På vei utover bestemte de seg for å kvitte seg med papirene fra pengeskapet. Protokollene og dokumentene ble kastet på sjøen. De trodde trolig at bevisene ville forsvinne i dypet.

Slik gikk det ikke.

Bevisene drev i land

Vinden sto på en slik måte at papirene drev inn mot Stordalsholmen. Der fløt de i land. Samtidig hadde folk på stedet observert en båt som rodde utover fjorden fra Stranda.

Dermed fikk politiet et spor.

Stordalsholmen ble på den måten et avgjørende punkt i oppklaringen. Papirene som skulle skjules, kom i stedet rett tilbake som bevis.

Fjorden ble vitnet

Etter hvert ble ranet oppklart. En av de yngste som var involvert, tilsto. Pengene ble funnet igjen i en steingard.

Historien om bankranet viser hvorfor Stordalsholmen er mer enn et vakkert nes i fjorden. Stedet har ligget strategisk til i leia gjennom generasjoner – og har vært vitne til både handel, ferdsel, fiske, overnatting og dramatiske hendelser.

I dag er det lite som minner om kriminaldrama når man kommer i land på Stordalsholmen. Men nettopp det gjør fortellingen sterkere. Bak stillheten ligger sporene av en tid da fjorden var hovedveien, båten var fluktmiddelet – og vinden kunne avgjøre om et bankran ble avslørt.