sport
Spurte om dollarkursen – da brøt jubelen løs
Reidar Tryggestad hadde lovet å hjelpe en hardt presset fotballklubb. Først da han snudde seg på vei ut fra møtet, skjønte AaFK-lederne hvor mye hjelpen var verdt.
Henrik Hoff og de andre AaFK-representantene var allerede godt fornøyd. På et møte på Kråmyra hadde Reidar Tryggestad lovet å overføre 50.000 når han kom tilbake til USA.
For klubben betydde det mye. Økonomien var trang, og arbeidet med å finne penger til neste lønnsutbetaling tok aldri ordentlig slutt.
Annonse
Så var møtet over. Tryggestad gikk opp trinnene fra møtesalen, snudde seg og spurte hva dollaren sto i.
Først da gikk det opp for dem: De hadde tenkt kroner. Han hadde snakket om dollar.
Ventet til han hadde gått
I «Typisk Uavgjort» forteller tidligere AaFK-direktør Henrik Hoff om øyeblikket sammen med programleder Frode Fagermo.
Annonse
De forsøkte å svare på spørsmålet om valutakursen. Så gikk Tryggestad ut.
– Vi så at han satt i bilen utenfor, og da brøt jubelen løs, forteller Hoff.
Løftet var plutselig verdt flere ganger beløpet de hadde sett for seg. Ifølge Hoff sto pengene på konto få dager senere.
Og dette var bare begynnelsen.
En avisartikkel åpnet døren
Kontakten med Tryggestad startet med at noen rundt klubben leste om ham i Aftenposten. Ålesunderen hadde solgt virksomheten sin i USA.
Annonse
Kunne han være interessert i å hjelpe AaFK?
Klubben hadde vært gjennom en alvorlig økonomisk krise og trengte støttespillere. Da Tryggestad var hjemme på ferie, fikk de kontakt og avtalte møtet på Kråmyra.
Ifølge Hoff viste det seg at Tryggestad hadde fulgt med på klubben hele veien. Nå hadde han mulighet til å bidra.
Men før de kom til beløpet, stilte han et annet spørsmål: Ville AaFK ha en engangssum, eller ønsket de at han skulle være med over tid?
Valget som betydde mer enn den første summen
Klubbens representanter ba om et langsiktig samarbeid. De ville holde Tryggestad orientert og ha ham med videre.
Annonse
Hoff trekker fram svaret som et av de klokeste valgene som ble tatt på møtet.
Tryggestad ble en støttespiller klubben kunne vende seg til når økonomien var krevende. Hoff forteller om samtaler der AaFK trengte hjelp til å betale lønn, og om bidrag som fikk stor betydning for utviklingen.
– Det var alltid en kamp om pengene. Sånn er det bare i fotballen, sier han.
Når Hoff ser tilbake, er vurderingen tydelig: AaFK ville ikke vært der klubben er uten Tryggestads bidrag.
På Kråmyra hadde de håpet på økonomisk hjelp. De fikk en støttespiller for mange år framover – og en valutamisforståelse Hoff fortsatt husker godt.
