Kongen er død: – Et enormt tomrom

Det er noen mennesker man nesten ikke klarer å forestille seg Norge uten.

Kong Harald var en av dem.

For flere generasjoner nordmenn har han bare vært der. På slottsbalkongen 17. mai. På besøk i små bygder og store byer. På idrettsarrangementer, jubileer og åpninger. På TV-skjermen nyttårsaften – og når Norge har opplevd sine aller vanskeligste dager.

Nå er kong Harald død.

Og Norge har mistet en konge som gjennom flere tiår klarte noe ganske spesielt: Å være landets fremste representant, samtidig som avstanden til menneskene rundt ham ofte virket forbausende liten.

Fikk andre til å føle seg viktige

Harald ble Norges konge da faren, kong Olav V, døde i 1991.

Siden den gang har Norge forandret seg enormt.

Gjennom det hele har kong Harald vært et av de faste holdepunktene.

Noe av det som kjennetegnet ham, var måten han møtte mennesker på. Enten det var statsledere, idrettsutøvere, barn, eldre eller mennesker han møtte på reiser rundt i landet, fremsto han ofte mer interessert i dem enn i sin egen rolle.

Han representerte et Norge med plass til forskjellige mennesker, og han møtte folk med respekt og nysgjerrighet. Det var en varme ved ham som opplevdes veldig ekte, og det er jeg også sikker på at den var.

Var der da Norge trengte ham

Gjennom årene på tronen fikk kong Harald oppleve Norge både på sitt beste og sitt aller mørkeste.

Han feiret sammen med folket når det var grunn til det.

Og han sørget sammen med oss når tragediene rammet.

Det var kanskje nettopp i de vanskeligste øyeblikkene rollen hans ble aller tydeligst. Når Norge trengte noen som kunne sette ord på sorgen, var kong Harald ofte den som klarte å si noe enkelt og samlende.

– Når Norge har opplevd sorg, uro eller tragedier, hadde han en helt egen evne til å finne ordene som traff. Ikke som en politiker og ikke som en som sto over oss, men nesten som hele landets bestefar som forsøkte å samle familien sin.

Gjennom talene sine viste kongen også flere ganger hvilket Norge han ønsket å representere.

Et av de mest kjente øyeblikkene kom under kongeparets hagefest i Slottsparken i 2016.

Da snakket han om nordmenn fra alle deler av landet, med ulik tro, ulik bakgrunn og ulik kjærlighet.

Budskapet var enkelt:

Norge er menneskene som bor her.

Ordene ble stående igjen fordi de også fortalte mye om kong Harald selv.

Tok jobben på alvor – men ikke alltid seg selv

Men kong Harald var ikke bare kongen som holdt taler når landet sørget.

Han hadde også humor.

Gjennom årene kom den fram i små kommentarer, erting av dronning Sonja, latter og et skjevt smil når det høytidelige plutselig ble litt mindre høytidelig.

Det gjorde noe med bildet av kongen.

Bak uniformen, medaljene og de formelle rammene fikk folk stadig se mennesket Harald.

Han kunne stå midt i det mest seremonielle Norge har å by på – og sekunder senere komme med en kommentar som fikk menneskene rundt ham til å le.

Kanskje var det nettopp denne kombinasjonen som gjorde ham så populær.

Han tok oppgaven på største alvor.

Seg selv tok han ikke alltid like høytidelig.

Har bare vært der

Kongens død markerer slutten på en epoke.

For svært mange nordmenn er Harald den eneste regjerende kongen de kan huske.

Han har vært en del av bakteppet gjennom nesten hele livet deres.

Derfor vil tapet også kunne oppleves overraskende personlig.

Kong Harald var til stede når Norge feiret.

Han var der når vi sørget.

Han representerte landet ute i verden og reiste til små steder hjemme som kanskje bare fikk kongelig besøk én gang i en generasjon.

Og gjennom mer enn tre tiår på tronen klarte han å følge et Norge som forandret seg kraftig, uten selv å miste rollen som samlende figur.

Nå blir Norge annerledes.

For kongen som bare har vært der, er borte.