aktuelt

To personer står mellom bærbusker ved en rød gårdsbygning og veksthus.
Ferdinand Irving og Irene Eide høster eksklusiv tindved ved Finvik gård på Ellingsøya. Den er smakfull og proppfull av vitaminer, men tradisjonelt lite brukt i Norge.

— Rart den er lite nyttet i Norge

Tindved vokser vilt i Norge. Likevel er det et bær de færreste av oss har kunnskap om. Finvik Gård på Ellingsøya er blant de første i landet med profesjonell produksjon av tindved og produkter av tindved.

Publisert

De er fargesprakende, lekre og næringsrike. Vi snakker om tindved; - et litt syrlig-søtt bær, som vokser på busker med tornete grener. 

— Nesten alle som har vært innom her de siste ukene har kjøpt med seg tindved-produkter hjem! 

Det forteller Irene Eide, driftsleder ved Finvik Gård på Ellingsøya. 

Tindved er et nytt produkt for de fleste av oss. Det synes Eide er rart. 

— Tindved vokser naturlig fra strandsonen i Trøndelag og nordover langs norskekysten.

Likevel er det få som har kjennskap til tindved, og enda færre som vet hvordan den kan brukes. 

Det vil Eide gjøre noe med.

 

Nærbilde av en tett klase med blanke, oransje tindvedbær mellom smale grønne blader.
Fristende og fargerike bær ved Finvik Gård. Tindved foredles videre til blant annet saus og gelé.

Næringsrik

Det norske navnet "tindved" kommer av at treverket var ypperlig å buke som tinder til høyrivene før plasten konkurrerte den ut. I Sverige og Danmark har planten navnet Havtorn, som viser til at planten trives langs havet og at den også har noen kraftige torner. 

— Tindved er proppfull av vitaminer og smaker godt. I nabolandene våre er dette en plante folk utnytter. Det er rart vi ikke bruker den i mer Norge, sier Eide.

Finland og de baltiske stater er typiske områder som bruker mye tindved. Mange land rundt oss har lange tradisjoner med å dyrke og nyttiggjøre seg planten, der bærene inngår som en viktig del av «det sunne kostholdet».

Bærene er næringsrike, og inneholder svært høye verdier av vitaminer (A, B1-2-3-6-9 og 12, C, E og K m.fl.), vannoppløselige og fettoppløselige antioksidanter og fenoler.

Person holder en grein med oransje tindvedbær i en hage ved en gård.
Driftsleder Irene Eide ved Finvik Gård på Ellingsøya.

Tindved

Tindved (Hippophae rhamnoides) er en tornete, bladfellende busk eller et lite tre i havtornfamilien (Elaeagnaceae). På engelsk heter den sea buckthorn. Den blir vanligvis 1-4 meter høy og har smale, sølvgrå blader og skarpe torner på greinene.

Utbredelse og voksested
Arten vokser vilt over store deler av Europa og Asia, fra kysten av Vest-Europa til Kina og Himalaya. I Norge finnes den mest naturlig langs kysten i sør og vest, på sandstrender, rullesteinsstrender og i strandberg. Den tåler salt, vind, tørke og næringsfattig jord, og den setter gjerne rotskudd, så den kan danne tette kratt. Slike egenskaper gjør at den også brukes til jordforbedring, erosjonssikring og hekker.

Bærene
Tindved er tvebo, så det finnes egne hann- og hunnplanter. Bare hunnplantene bærer frukt, og de trenger en hannplante i nærheten for pollinering. Bærene er knallorange, runde til ovale og sitter tett langs greinene utover høsten. De er veldig syrlige, litt harske i smaken, og er svært rike på C-vitamin. De inneholder også karotenoider, E-vitamin og flerumettede fettsyrer. Frø og fruktkjøtt gir hver sin type olje, som brukes i kosmetikk og kosttilskudd.

Bruk
Bærene blir mest brukt til saft, syltetøy, gelé, likør og te. Ofte blandes de med noe søtt, for eksempel eple eller honning, fordi de er så sure. Plukking er tidkrevende fordi tornene er hvasse. Mange fryser hele greiner og slår bærene av dem i fryst tilstand. I Kina, Russland og Mongolia har planten lange tradisjoner i folkemedisin og mat.

Dyrking og hensyn
Tindved er lett å dyrke i hagen i sol og lett jord, men den kan spre seg mye. I Norge er den fredet enkelte steder og regnes som en sårbar eller truet art i deler av landet, så sjekk lokale regler før du plukker eller graver opp planter fra naturen.

Krevende høsting

En utfordring med tindved, er at den kan være litt vanskelig å høste. Dette til tross for at store klaser av bær klynger seg til stammen.

— Grenene er fulle av torner. Dermed kan det bli en krevende seanse å få bærene i hus, forteller Eide.

— Hvis man skal plukke ett og ett bær, blir det veldig tidkrevende. Dessuten er det fort å skvise bærene når man plukker dem direkte fra buskene, forklarer hun videre.

For profesjonell produksjon, kreves en mer effektiv teknikk. 

Plastkasser med oransje tindbær står stablet i hyller på et lager.
Kvister av tindved settes på frys før bærene høstes.

Rett på frys

Ved Finvik Gård bruker de en annen metode.

— Vi kutter rett og slett greinene av i høvelige, håndterbare lengder, forklarer Eide.

Gårdsgutt Ferdinand Irving tar på seg hansker og viser hvordan det gjøres.

— Grener kuttes av buskene før de grovklippes for grønt og legges på fryserommet i minst et døgn. Deretter dras bærene av, forklarer Irving.

Til slutt renses bærene, før de igjen settes på frys. 

— Det er en ganske tidkrevende prosess! 

En person i arbeidsklær står omgitt av greiner med mange oransje bær.
Ferdinand Irving kutter av greiner av tindved før de settes på frys.
En person i arbeidsklær sorterer oransje bær fra greiner ved siden av en fryseboks.
Ferdinand Irving høster frosne tindvedbær.
Hender plukker oransje bær fra en grein over et rødt kar fylt med tindvedbær.
Tindvedbær plukkes av grenen når de er frosne.
En mann holder en bøtte med tindvedbær over et brett fylt med bær.
Ferdinand Irving sorterer oransje tindvedbær i et produksjonsrom på Finvik Gård.

Grener kuttes av

For den uinnvidde ser det litt voldsomt ut når toppen av busken kuttes av. Det mener Eide er uproblematisk.

— Men veldig mange bær henger igjen?

— Det blir trosten glad for, den elsker tindved, smiler Eide, og ser ut over rekken av ferdige høstede trær, fortsatt proppfulle av fargerike, fristende bær.

— Noen velger å høste annen hvert år. Da tømmer de buskene for bær, så vokser de året etter, og høstes igjen det påfølgende året. Hos oss velger vi heller å høste deler av buskene hvert år for å sikre jevn produksjon.

En kvinne håndterer oransje tindvedbær i en rød balje på et arbeidsrom.
Irene Eide ved Finvik gård sorterer frosne, oransje tindvedbær.

Får ikke nok

Det er tre år siden Finvik Gård plantet drøyt 340 planter med tindved på 1,5 mål. Det er disse plantene de høster bær av nå.

— Vi hadde planer om å plante 20 mål mer i år, men produsenten klarte ikke å levere så mye til oss.

Der fikk tak i rundt 900 planter som nå er spredt på 4,5 mål.

— Dette er nok et «up-and-coming» satsingsområde flere vil prøve seg på, sier Eide.

Men læringskurven er bratt, og mye må stemme.

Kvinne med briller holder en flaske med oransje innhold utendørs ved en gård.
Driftsleder Irene Eide viser fram dessertsaus av tindved ved Finvik Gård på Ellingsøya.

Dit vinden blåser

— Tindved krever vindpollinering. Her som vinden blåser i alle retninger, sørger vi for at hver tiende plante er hannplante. Hannplantene plasseres i alle retninger, slik at plantene blir pollinert uansett vindretning, forklarer Eide.

— I motsetning til i menneskeverdenen, er hannplanten lite og unnselig, sier Eide og peker på en liten grønn kvast. 

Nabobusken er en hunnplante. 

— Bærene vokser på ved som er mer enn ett år gammel, så nå har de fleste ferske skudd uten bær ytterst, mens bærene sitter tettere mot stammen, forklarer Eide. 

Eksklusive produkter

Finvik Gård tester nå ut ulike måte å bruke tindved på.

— Vi forsker oss litt fram. Det mest populære produktet er tindved dessertsaus. Den er nydelig på vaniljeis, smiler Eide.

Hun lager også gele, eller selger bokser med hele, frosne bær.

— Flere og flere vil prøve seg fram selv, så det er kjekt, sier Eide.

Finvik Gård selger også til hotell og restauranter.

— Storfjord hotell kjøper bær fra oss. De fortalte at det er første gang de har kjøpt tindved fra en norsk produsent. Og så er vi attpåtil lokale. Det er veldig kjekt, smiler Eide.

Se bildeserie fra tindved-produksjonen under: 

Powered by Labrador CMS