aktuelt
Skog fant roen i skogen
Det var gjennom barna Cecilie Skog fant gleden i skogen. I helgen kom hun til Ålesund for å introdusere førpremiere av Sangen fra skogene.
— Når de skulle finne noen til å introdusere filmen, bladde de sikkert i telefonkatalogen til de fant meg, spøkte Cecilie Skog i forkant av førpremieren ved Odeon kino fredag.
Men bakgrunnen til at nettopp Skog introduserte filmen, var langt mer enn et passende etternavn.
Kjærlighet til naturen er noe Skog har til felles med filmskaperen. Selv om hovedfokuset har vært langt over skoggrensen.
Norsk ambassadør
— Jeg har alltid søkt mot fjellene, fortalte Skog, i forkant av visningen ved Odeon kino på Moa.
— Helt fra jeg var ung, var dragningen alltid mot de høye tindene. Jeg ville opp dit og se utsikten, se de vide horisontene. Skogen har liksom bare vært noe jeg skulle passere på veg til noe annet, fortalte Skog.
Dragningen mot fjell motiverte henne til på å klatre flere av de høyeste – og mest krevende – fjellene i verden. Men så kom barna.
Barna viste veg
— Det var faktisk barna som viste meg skogen, fortalte Skog.
Gjennom døtrene Vilja og Vega, nå 12 og 10 år gamle, fant Skog gleden i en del av naturen hun ikke hadde nært forhold til tidligere.
— Det er noe helt spesielt å følge små barn inn i skogen. De har en naturlig måte å bare være til stede i skogen på. Mine to jenter trenger ikke å gå noe sted. De følger ikke stien, de er bare er, forteller Skog.
Når vegen til barnehagen ble lagt gjennom det lille skogholtet, kunne det ta lang tid.
Oppdagelsene
Det handler om de små og store oppdagelsene
— Barna finner fort en pinne å leke med eller et tre å klatre i. Kongler blir til ulike dyr, og snart bygger de en egen bondegård. Tiden flyter av gårde mens barna ser og oppdager alt rundt seg, smiler Skog.
Hun oppdaget at barna fort fant roen mellom trærne.
— Barn trives med å bare være uten mål og mening. I skogen finner de fort roen, sier Skog.
Ro er det også mye av i filmen skog introduserte.
Mindfullness
Sangen fra skogene er et mesterverk skapt av Vincent Munier, en fransk fotograf og regissør. Munier tar publikum med inn i de franske skoger, der han selv lærte å verdsette naturen av sin far. Nå følger vi Vincents sønn, når han får oppleve skogen sammen med far og bestefar.
— Denne filmen er 1,5 time med mindfullness, sa Skog før filmvisningen.
Det stemte.
Gjennom lange og langsomme scener, får publikum kjenne den sakte pulsen av skogen.
Bankende hjerter i sovende skog
— Skogen ser ut til å sove, men små hjerter banker, sier Munier i filmen.
Skogen er tilsynelatende tom. Men så lar han oss møte hjertene, ett etter ett.
I sakte modus får vi treffe de aller minste insektene, de store staslige dyrene, og ikke minst utallige fugler.
Filmen handler også om miljøvern, og om frykten for hva vi er i ferd med å miste.
De umistelige
For Munier er tapet av tiuren i franske skoger en stor isorg.
Dette tapet leder filmskaperen til Norge, der han endelig får vise fram tiuren til sønnen Simon. Det skaper undring, og ikke minst bekymring.
For Skog er det et viktig budskap.
— Man er ikke redd for å miste det man ikke kjenner, sier Skog, som selv har skrevet flere bøker med mål om å veilede folk inn i naturen.
Å komme tett på
— Vi må bli minnet om hvor viktig det er å ta vare på naturen. Det er litt av grunnen til at jeg blir så fascinert av denne filmen. Av og til må noen vise oss hva vi kan miste sier Skog.
— På Hessa skole hadde jeg Toggen Olsen som lærer. Han vekte hele 5B tidlig på morgenen for å ta oss med ut på Tueneset for å se orrfugllek. Det er et av mine aller sterkeste minner fra hele barneskolen.
— Det er slike øyeblikk vi trenger, avsluttet Skog.