Døvblinde Hans Joakim Riise (71) løper Birken

Hans Joakim Riise (71) hører dårlig og ser ingenting. Likevel er han aktiv. Forrige helg stilte han i Ålesund maraton. Denne helga løp han Birken.

Om vinteren løper han mest på tredemølla hjemme på Humla. Men om våren vil han gjerne ut. Lørdag løp den døvblinde 71-åringen 10 kilometer under Ålesund maraton. Og det sammen med helt ny ledsager.

— Det var litt spennende både for ham og for meg, men det gikk veldig bra, forteller Riise og humrer litt.

Når alt man ser er et mørke, blir utendørs løping en utfordring. Men selv om Riise ikke ser verden rundt seg, ser han alltid etter løsninger.

Løper med stokk

— Vi løper med en variant av hvit stokk. Ledsager holder i ene enden, og jeg i andre, forklarer Riise.

Riise ser ingenting, så ledsager må fortelle om fortauskanter, fartsdumper og andre hindringer underveis. Riise er også tilnærmet døv, men med godt høreapparat kan han høre beskjeder fra ledsager. I alle fall når det ikke er mye forstyrrende støy rundt.

Lørdag løp Riise for første gang med Odd-Jarle Døving (71), svigerfar til sønnen Øystein Vartdal Riise.

— Døving var sporty og stilte på kort varsel. Han er like gammel som meg, og tok løpet som ei treningsøkt. Det var tøft gjort, mener Riise.

Å være ledsager kan være nervepirrende.

— Men det gikk bra, vi gjennomførte skadefritt, smiler Riise.

Les også: 

– Det føles som å rive ut halve hjertet mitt

Kjenner på alderen

Med tiden 61:33 er han godt fornøyd, selv om målet var å komme under timen. Barnebarnet Bastian deltok også. 10-åringen sprang 5 kilometer på tiden 28:47.

— Jeg måtte nok ha kjempa for å slå ham, ler Riise.

Han påstår han kjenner på alderen.

— Nå blir jeg snart 72 år, og jeg kjenner jo på det. Men man må holde seg i aktivitet. Det er mange gamlinger som er veldig spreke!

Trolig er han sprekere enn de fleste på sin alder. Det er ikke et tema. Riise sammenligner seg heller med de aller sprekeste.

Mistet synet gradvis

Riise liker aller best å løpe til fjells. Det har blitt vanskelig.

— Jeg kan ikke springe opp på fjellet alene, slik som jeg gjorde før. Med ledsager er det krevende med stier, særlig i nedoverbakker. Da er det lett å få skader, forklarer Riise.

For rundt 25 år siden begynte han å få dårlig syn.

— Det er trolig en slags mutasjon, forteller Riise.

Synet forsvant gradvis. Nå ser han ingenting.

— De siste årene har synet forsvunnet helt. I tillegg hører jeg dårlig, så per definisjon er jeg døvblind. Men i dag fins det mange gode hjelpemidler. Med godt høreapparat kan jeg høre. Og med dagens mobiltelefoni, får jeg meldinger og mailer lest opp med «voiceover». Det fungerer bra, mener Riise.

Birken for sjuende gang

Dagens teknologi hjelper mye. Men når Riise skal ut og løpe, må han ha assistanse. I helgen dro han til Lillehammer for å delta på Birken terrengløp.

— Jeg har deltatt på Birken mange ganger, både på ski og med sykkel. I høst blir det sjuende eller åttende gangen med sykkel-Birken på tandem, forteller Riise.

I år skulle han ta trippelen. Da gjennomfører man ski-Birken, terrengløp og sykkelløp samme kalenderår.

— Det gikk dessverre ikke. Vi fikk dårlig vær på ski-Birken, og problem med både det ene og det andre. Oppe på fjellet ble vi påkjørt bakfra. Det ble en kjedekollisjon, som endte med hjernerystelse og sykehusbesøk, forteller Riise.

Riise fikk dermed ikke fullført ski-Birken. Likevel gjennomførte han løpe-Birken lørdag.

Jernkvinner i krevende jobb

— Birken-løpet er en halvmaraton som går på en blanding av sti og gjengrodde traktorveger. Det var utfordrende, særlig i år. Det hadde regnet mye og det var vått og gjørmete overalt. Heldigvis løp jeg med en erfaren ledsager. Irene Rødseth er ei jernkvinne! Vi har konkurrert mye sammen og jeg kjenner henne godt, forteller Riise.

Rødseth er også en av ledsagerne som kan bli med når Riise skal ut på reise.

— Som døvblind følger det med rettigheter. Når tekniske hjelpemidler ikke strekker til, har jeg krav på tolk. For eksempel når jeg skal reise. Det er veldig bra.

Denne uken deltar Riise konferanse med European Deafblind Union (EDbU) i Stockholm.

— Grunnet arbeidstidsbestemmelser har jeg med to tolker på lengre reiser. De hjelper meg med taletolking og repetisjon når jeg ikke får med meg alt. I tillegg hjelper de med praktiske ting når det trengs, forklarer Riise.

Tolker gir muligheter

Tolk-tjenesten ligger under hjelpemiddelsentralen og krever tre års utdanning. Det er likevel ikke selvsagt med spreke tolker kapable til krevende treningsøkter og konkurranser.

— Det er en krevende jobb. Og på tross av mange på listen, er det ikke alltid like lett å få det til å klaffe så noen kan stille. Men det utrolig hva man får til med spreke tolker, fastslår Riise takknemlig.

Svartløken rundt med Rødseth som ledsager, var en av mange kjekke turer denne våren.

— 30.april løp vi 21 km på varierende underlag på alt fra fin grusvei til myr og stein. Det ble litt knall og fall og en brukken stav. Men hvit stokk er jo forbruksvare, ler Riise.

Behov for ledsager og litt småskader hemmer ikke motivasjonen.

— Selv om jeg har med ledsager, er det min kropp som skal fungere. Det er en god følelse å kjenne på mestring og at kroppen fungerer, avslutter Riise.

Les også: 

Eline (23) vil få flere unge ut i naturen