Fra frisør til marinbiolog i Møreforsking

For noen år siden var arbeidsdagen fylt med hårklipp, farging og kundesamtaler. I dag kan Susanne Myklebust Hammerbekk like gjerne stå midt på natten i en fabrikk i Finnmark og ta blodprøver av snøkrabber.

Karriereskiftet var stort, men for 39-åringen fra Tennfjord føles det som om hun har funnet plassen hun alltid skulle være.

– Da masteroppgaven var godkjent og jeg endelig kunne kalle meg marinbiolog, kjente jeg at alt arbeidet hadde vært verdt det, sier hun til iÅlesund. 

I dag bor hun på Ellingsøya sammen med ektemannen Nils Ivar, som hun har vært sammen med i 18 år og gift med i åtte, og barna Anna (10) og Peder (snart 7).

Når hun har fri, trekker familien gjerne til hytta i Ørsta eller reiser ut i verden. Hun elsker også å dykke og fridykke – og tar gjerne med seg en ekstra pose.

– Jeg liker å kombinere dykkingen med å plukke søppel under havoverflaten. Havet har alltid betydd mye for meg, og det føles fint å kunne gi litt tilbake.

Drømte om å bli frisør

Da Hammerbekk var liten, hadde hun store planer.

– Jeg fortalte foreldrene mine at jeg skulle bli flyplass eller Shell-stasjon, sier hun og ler.

Hva hun egentlig mente, er hun fortsatt litt usikker på.

– Jeg regner med at jeg mente å jobbe på en flyplass eller en bensinstasjon.

Etter hvert ble én ting helt sikkert.

– Fra slutten av barneskolen var det bare frisør jeg ville bli.

Hun gikk formgivingsfag på Nørve videregående, fortsatte på frisørfag i Molde og ble lærling i Brattvåg.

Allerede etter det første året som lærling var hun med på å starte egen frisørsalong sammen med tre andre.

– Det var en utrolig lærerik tid. Etter hvert tok jeg over som daglig leder, og jobbet både som leder og frisør i mange år.

I tillegg var hun sensor i frisørfaget for Møre og Romsdal fylkeskommune.

Livet tok en ny retning

Etter mange år i frisøryrket begynte kroppen å si ifra.

– Jeg hadde kronisk senebetennelse i skulderen i mange år. Etter en skulderoperasjon, og etter at jeg hadde fått sønnen vår, bestemte jeg meg for å prøve noe helt annet.

Det betydde å starte helt på nytt.

Først måtte hun skaffe seg studiekompetanse.

– Jeg tok nettbasert påbygg rett etter at Peder ble født. Det ble lite søvn den perioden, men jeg visste hva jeg jobbet mot.

Interessen for havet hadde fulgt henne lenge, og valget falt på bachelorstudiet Biomarin innovasjon ved NTNU i Ålesund.

Det ble en spesiell studiestart.

– Jeg begynte samtidig som koronapandemien stengte ned landet. Alt var nytt, og plutselig var hele studiehverdagen snudd på hodet, forteller Hammerbekk. 

Likevel trivdes hun.

Bacheloroppgaven handlet om hvordan produksjonsprosessen påvirker hvor mye blod som blir igjen i torskefilet, som en del av forskningsprosjektet Fisk 4.0.

Etter bachelorgraden fortsatte hun med en internasjonal master i Ocean Resources ved NTNU i Trondheim.

Pendlet i flere år

Studiet innebar mange timer på veien.

– Jeg fikk heldigvis tilrettelagt studieplanen slik at noen emner kunne tas digitalt. Når jeg måtte møte fysisk, kjørte jeg gjerne opp til familiehytta i Oppdal kvelden før og tok toget grytidlig inn til Trondheim for å rekke forelesning klokken åtte.

Hun beskriver perioden som krevende.

– Det var slitsomt, men det gikk på et vis. Og alt i alt var det absolutt verdt det.

Masteroppgaven tok henne helt til Bugøynes i Finnmark.

Der forsket hun på dyrevelferd ved transport av levende kongekrabbe.

– Det var en fantastisk opplevelse å få være med på. Da oppgaven var godkjent, var jeg endelig marinbiolog. Det var målet hele tiden.

Fant drømmejobben

Gjennom studietiden grep Hammerbekk enhver mulighet til å samarbeide med næringsliv og forskningsmiljøer.

Både bachelor- og masteroppgaven ble skrevet i samarbeid med Møreforsking, og hun hadde flere praksisperioder der.

– Jeg fikk være med på reketokt på Sørlandet, transportforsøk med sjøkreps, gyteforsøk med rød sjøpølse og mye annet. Det var utrolig spennende.

Det tok ikke lang tid før hun skjønte at dette var et sted hun ønsket å jobbe.

– Jeg merket fort at dette var en arbeidsplass jeg kunne trives veldig godt på. Jeg opplevde bare hyggelige kollegaer.

Etter jobbintervju fikk hun tilbud om stilling.

– Jeg begynte faktisk dagen etter at masteroppgaven var levert.

Ingen dager er like

I dag jobber hun ved Møreforsking, avdeling Sjømatforedling.

Der forsker hun blant annet på bedre utnyttelse av marine råvarer, transport av levende skalldyr og utvikling av nye løsninger for sjømatnæringen.

Den siste tiden har hun startet sitt første prosjekt som prosjektleder.

Sammen med Rewild Norge og Martin Helseth skal hun undersøke hvordan rydding av havbunnen påvirker det biologiske mangfoldet rundt Valderøya.

– Det er et tema jeg virkelig brenner for, både personlig og faglig.

Samtidig jobber hun med forskning på dyrevelferd ved transport av levende snøkrabber.

– Det har gjort at jeg har fått reise flere ganger til Båtsfjord i Finnmark. Det er et fantastisk lite sted helt nord i landet.

Denne uken har arbeidsdagen tatt enda en uventet vending.

– Vi tester faktisk effekten av sjampo med og uten alger. Det passer jo perfekt for en avdanket frisør, sier hun og ler.

Elsker variasjonen

Hvis hun skal trekke fram én ting som gjør forskeryrket spesielt, er svaret enkelt.

– Variasjonen! 

Hun utdyper: 

– Den ene dagen sitter jeg på kontoret i Ålesund og skriver søknader om forskningsmidler eller utvikler nye prosjektideer. Den neste dagen står jeg midt på natten i en fabrikk i Finnmark og tar blodprøver av snøkrabber.

Hammerbekk setter også stor pris på menneskene rundt seg.

– Jeg er omgitt av utrolig flinke kollegaer. Det er veldig kjekt å kunne spørre om alt det rare man plutselig lurer på.

Eventyrlysten lever videre

Selv om forskerjobben er ny, har hun allerede begynt å tenke litt fremover: 

– Jeg har lekt med tanken på å ta en doktorgrad en gang, men akkurat nå er det veldig godt å bare gå på jobb uten å måtte studere på kveldene.

Hun utelukker ikke at det skjer en vakker dag.

– Hvis jeg finner et tema jeg virkelig brenner for, så kanskje.

Men aller først står nye eventyr på reiseplanen.

– Nå som barna begynner å bli større, håper vi å komme oss tilbake til Thailand, Australia og Indonesia. Vi er veldig glade i å reise, og det er fortsatt mange steder vi drømmer om å oppleve.

Les også: 

Rekordår for Spjelkavik Panorama