– Ingen må bli glad i meg mer

Margreth Olin har gjennom flere tiår laget filmer som går tett på mennesker, kropp, natur, familie og sårbarhet. Nå er hun aktuell med romanen «Uten språk for kjærleik», en bok som blant annet handler om tap, sorg, begjær og motet til å åpne seg for noen igjen.

I Fredagsklubben forteller Olin om en kvinne som har mistet mannen sin brått. I fem år isolerer hun seg og våger ikke å gå inn i sorgen. Så møter hun igjen en gammel kjenning fra hjembygda – mannen som i boka omtales som «vandrepokalen».

Det som først kan høres lekent og humoristisk ut, åpner etter hvert for noe langt dypere.

– Hun har en dyp livs- og kjærlighetslengsel, forteller Olin.

Når nærhet blir farlig

I utdraget Olin leser i episoden, sier hovedpersonen at ingen har tatt på henne på fem år. Hun tør ikke slippe noen inn. Ikke fordi lengselen er borte, men fordi tapet har gjort nærhet farlig.

– Ingen må bli glad i meg mer, hvisker hun i teksten.

For Olin handler romanen om mer enn forelskelse og begjær. Den handler også om hva sorg gjør med et menneske, og hvordan kroppen kan beskytte oss mot det som en gang gjorde for vondt.

Hun beskriver hvordan mennesker som har opplevd brå tap, sykdom eller samlivsbrudd, ofte kan havne i en slags alarmberedskap.

– Hvis du har opplevd et stort tap, og kjærligheten har vært dyp, så tenker jeg at jo dypere kjærlighet, jo større skygge kaster den også, sier Olin.

Prøver å ikke være redd

Olin forteller også personlig om egen livserfaring. Hun beskriver hvordan hun i lange perioder nesten alltid var i et forhold, før hun etter hvert kjente behovet for å stå på egne bein.

Senere møtte hun Roy, som hun omtaler som en bauta i livet sitt. Etter at han fikk hjerneslag, endret relasjonen seg. De er fortsatt familie for hverandre, men ikke lenger et par.

Nå forteller Olin at hun er et annet sted i livet.

– Nå er vel jeg personlig et sted hvor jeg prøver å ikke være så redd lenger, sier hun.

Det er nettopp denne redselen hun også skriver om. Frykten for å møte noen som faktisk kan bety noe. Frykten for at kjærligheten igjen skal gjøre en sårbar.

– Det er da det blir farlig. Når du gjenkjenner at dette mennesket kan jeg komme til å elske noe helt forferdelig.

Kjærlighetens pris

Samtalen i Fredagsklubben blir derfor ikke bare en prat om en ny roman. Den blir en samtale om hvordan mennesker lever videre med tap.

Olin sier at sorg ikke nødvendigvis forsvinner. Den må heller finne en plass i livet.

– Sorg er kjærlighetens pris, og det er verdt det, sier hun.

For henne handler det ikke om å viske ut det som har vært, eller erstatte mennesker man har mistet. Det handler om å forstå at livet kan romme flere kjærligheter, flere tap og flere begynnelser.

– Jeg tror ikke det er én kjærlighet i livet. Jeg tror det er mange, sier Olin.

Det personlige blir større

Olin har ofte brukt sitt eget liv og egne erfaringer som materiale i kunsten. Hun mener det personlige ikke gjør en fortelling mindre, men større.

– Jo mer personlig noe er, jo mer allmenngyldig, sier hun.

I «Uten språk for kjærleik» skriver hun om sorg, begjær og kroppslig nærhet i voksen alder. Hun mener det ikke er farligere å skrive om sex enn å skrive om naturen hjemme.

For Olin handler begge deler om å gå nært nok inn i stoffet.

Det er kanskje også derfor samtalen i Fredagsklubben treffer så sterkt. Den handler om romanen hennes, men også om noe mange kan kjenne igjen: ønsket om å leve videre, selv når livet har gjort oss redde.

Og om motet som kreves for å åpne døren igjen.

Se podcasten her: