Kroppen varsler først

I Fredagsklubben forteller psykomotorisk fysioterapeut Kjerstin Fet Vindenes om hvordan hun møter pasienter som ofte har vært gjennom mange runder i helsevesenet før de kommer til henne. De kan ha vondt i skuldre, rygg, mage eller hode, men uten at prøver, bilder eller undersøkelser nødvendigvis gir et klart svar.

– Det er ikke alltid skulderen bare handler om skulderen. Kanskje har du gått og holdt pusten litt lenge, sier hun.

Når kroppen bærer historien

Psykomotorisk fysioterapi bygger på sammenhengen mellom kropp og sinn. Det betyr ikke at smertene er «innbilte». Tvert imot handler det om å ta kroppens signaler på alvor.

Vindenes forklarer at langvarig stress, belastninger og livserfaringer kan sette seg fysisk i kroppen. For noen kan det handle om store traumer. For andre kan det handle om mange år med å gjøre seg liten, ta hensyn, være flink, holde igjen eller stå i krevende relasjoner.

Over tid kan kroppen utvikle mønstre: anspente muskler, fastlåst pust og bevegelser som blir begrenset uten at man nødvendigvis merker det selv.

Ikke alt stress er farlig

Vindenes er opptatt av at stress i seg selv ikke bare er negativt. Stress kan også være kroppens måte å skjerpe seg på før noe viktig skjer.

Det avgjørende er om kroppen får mulighet til å lande igjen.

Kortvarig stress før en opptreden, en eksamen eller en krevende oppgave kan være normalt og nyttig. Problemet oppstår når stresset varer over tid, særlig dersom man i tillegg sover for lite, har høyt arbeidspress, står i vanskelige relasjoner eller aldri får reelle pauser.

Da kan kroppen bli værende i en slags beredskap.

Små grep kan ha stor effekt

Et av hovedpoengene i samtalen er at løsningen ikke alltid er store livsendringer, dyre kurs eller avanserte øvelser. For mange kan det starte mye mindre.

Vindenes peker på enkle grep: lene seg tilbake i stolen, kjenne føttene i gulvet, slippe knærne litt fra hverandre, løsne kjeven, la tungen hvile og gå noen sekunder saktere fra bilen til jobb.

Det kan høres lite ut, men poenget er å gi nervesystemet små signaler om at det ikke hele tiden trenger å være i beredskap.

– Det handler om å øve i fredstid, sier hun.

Telefonen holder oss påskrudd

Et annet tema i episoden er hvordan tilgjengelighet og skjermer påvirker stressnivået. Varsler på klokker, meldinger på telefonen og forventningen om å alltid være oppdatert gjør at mange aldri får helt fri.

Vindenes forteller at hun selv har gjort tydelige valg for å roe ned eget nervesystem, blant annet ved å ikke være tilgjengelig på telefon sent på kvelden.

Det handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å finne rutiner som faktisk er mulig å leve med.

Kroppen trenger ikke prestere hvile

Et viktig råd fra Vindenes er å ikke gjøre avspenning til enda en prestasjon. Mange som allerede er stresset, kan oppleve at pusteøvelser, treningsprogram eller nye rutiner bare blir flere ting de må lykkes med.

Derfor handler psykomotorisk fysioterapi ofte om å begynne forsiktig. Ikke presse kroppen til ro, men legge merke til hva den allerede gjør – og gi den mulighet til å slippe litt, når den er klar for det.

For mange kan første steg være så enkelt som å stoppe opp og spørre: Hvordan står det egentlig til i kroppen akkurat nå?

Se Fredagsklubben her: