livsstil
Mari (28) gikk fra dop til dyrebutikk
For Mari Berge (28) bestod hverdagen av dop på gata i Trondheim. Periodevis var hun redd for å gå på butikken. Nå jobber hun i dyrebutikk i Volda og bor i egen leilighet med katten Simba.
— Mange av de som var vennene mine har gått bort eller er ikke seg selv lengre.
Mari Berge (28) rydder i hyller med dyrefôr ved Musti i Volda. Nå stopper hun litt opp og ser på meg. Hun er glad og takknemlig for at hun kom seg vekk fra rus og et destruktivt liv.
— Jeg er heldig som kom meg ut av det, forteller hun.
Nå har hun deltidsjobb og bor i egen leilighet. Men bakgrunnen hennes er alt fra enkel.
— Jeg var redd for å gå ut og hadde mye angst. Jeg klarte ikke å gå på butikken selv. At jeg nå står i butikk selv, er veldig fint.
Historien starter allerede i barndomsårene.
Startet tidlig med dop
Berge ble født i Volda og bodde de første årene av livet sitt der. Etter hvert kom hun inn under barnevernet.
— Jeg ble flyttet veldig mange ganger og bodde på flere ulike institusjoner og i fosterhjem, forteller Berge.
Hun bodde blant annet på flere ulike instutisjoner både på Sunnmøre og i Trøndelag.
— Det setter spor å flytte rundt hele tiden. Når jeg ble flyttet, fikk jeg ikke beskjed om hvorfor jeg ble flyttet, minnes hun.
Oppvekstvilkårene har satt sine spor.
Hverdagsflukt med rus
— Jeg har vanskelig for å slå meg til ro, forteller Berge.
Hun lærte seg at det ikke var verdt å knytte seg til folk.
— Jeg følte på at jeg kommer til å miste dem uansett.
16 år gammel begynte Berge med piller.
— Jeg «giftet meg» med pillene Rivotril. De ble en hverdagsflukt, som hjalp meg å glemme, forteller Berge.
Etter hvert gikk hun over til hasj.
— Hasj føltes tøft, så da begynte jeg med det. Så ble det flere typer piller. Jeg prøvde ting som fikk meg helt vekk fra virkeligheten.
— Når jeg flyttet til Trondheim, begynte jeg med heroin, forteller Berge.
Ung i miljøet
18-19 år gammel var hun en av dem som hang ved Vår Frues kirke i Trondheim.
— Jeg var den yngste i miljøet, forteller Berge.
Kirkens Bymisjon prøver å gi omsorg for rusmisbrukerne.
— En dag jeg var rusa på heroin, sovna jeg utenfor kirka. Egentlig tror jeg tilbudet der var beregnet på de over 20 år. Men de som jobbet der hjalp meg og fulgte meg opp, forteller Berge.
Flukt fra hverdagen
— Heroinen var tingen for meg i den perioden. Den hjalp meg til å ikke tenke, forklarer hun videre.
Men hun fikk også kontakt med folk som ville hjelpe.
— Jeg bodde i Bispegata. Han ene som jobber der, har jeg kontakt med den dag i dag. Jeg kan ringe til ham når jeg trenger å prate. De var veldig greie der. Når jeg havnet i overdose og andre ting, så var de der for meg, forteller hun.
Men dagene var tøffe.
— Jeg var veldig ruset på den tida, og tok mye rart. En gang forvekslet en annen bruker heroindosen sin med min. Det kunne blitt fatalt. Jeg lærte at jeg ikke kunne stole på noen, sukker hun.
28-åringen sanket mye negativt livserfaring. Men en så kom en endring.
Endringen
-- En dag måtte jeg spørre lillebroren min om å låne penger til dop. Da skjønte jeg at det hadde gått for langt.
Hun innså at hun sto i fare for å miste relasjoner til familien.
— Jeg våknet en dag og bestemte meg for at jeg vil begynne å gå på skole og lære noe. Jeg ville slutte med rus og komme meg videre i livet, forteller Berge.
Endringen i tankemønster ble essensiell for det som skjedde videre.
— Uansett hvor mange som sier du må slutte ned rus, så blir det bare verre. Det hjelper ikke med mange fine tilbud om avrusing. Man må bestemme seg selv og ville det selv, sier Berge.
Og akkurat det gjorde hun.
Nedtrapping av rus
Berge begynte å trappe ned og kom inn under LAR, Legemiddelassistert rehabilitering.
Underveis i prosessen flyttet hun til Gjøvik, der moren Eli Berge bodde.
— Mamma har alltid vært veldig støttende og en viktig person for meg. Hun har alltid vært der for meg uansett hvor ille det har vært.
Når moren flyttet tilbake til Volda, valgte Berge å gjøre det samme.
—- Jeg kom inn under arbeids- og inkluderingsbedriften Furene, og der fikk jeg hjelp til å prøve meg på jobb, forteller Berge.
Hun fikk arbeidsavklaringspenger (AFP) fra NAV og begynte i en 50 prosent praksisstilling ved Rema 1000.
Fikk jobberfaring
— Det var kjekt å komme i jobb. Jeg merket at mange var skeptiske i starten, men folk ser annerledes på meg nå enn da, tror Berge.
Med økt erfaring og selvtillit, gikk hun selv til Musti og spurte etter jobb der.
— Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, så Musti passer med veldig bra. Jeg ble veldig glad da de sa ja. Først fikk jeg en 50 prosent sommerjobb. Nå skal jeg jobbe 20 prosent ut året, og så tar jeg ekstravakter når jeg kan det.
Hun trives veldig godt med sin nye hverdag.
— Det tok flere måneder før jeg skjønte det. Jeg jobber faktisk, og jeg har lønn! Det kjentes i hele kroppen, sier hun glad.
Fornøyd arbeidsgiver
Butikksjef Annike Øye Lingås ved Musti Volda er godt fornøyd med jobben Berge gjør.
— Det har gått veldig bra. Mari er en sosial og fin type, og hun passer bra inn i gjengen her, sier Lingås.
— Dessuten er hun glad i dyr, og det er jo en bonus for alle som jobber her, smiler hun.
— Litt utfordringer kan det selvsagt være siden hun ikke har jobberfaring fra før, men det var jeg klar over da jeg tilsette henne, sier hun videre.
Hun synes det er viktig å gi folk som har havnet på skeiva en sjanse.
— Jeg tenker det går lettere utforbakke for folk hvis ingen er villige til å gi dem sjanse. Hvordan blir med det med selvfølelsen da? Å føle seg verdsatt og nyttig kan bety veldig mye for mennesker i en sårbar situasjon, tror hun.
Imponert veileder
Jobbkonsulent Ingvild Saure Riise i Furene har jobbet mye sammen med Berge. Hun er imponert over hvor langt Berge har kommet.
— Mari si historie er ei fantastisk historie. At hun klarer å være der hun er i dag, og fungerer så godt som hun gjør, er utrolig rørende, sier hun til IÅlesund.
Riise sier Berge har vært lett å samarbeide med.
— Hun har vært utrolig motivert og åpen for å ta imot veiledning. Det gjør jobben vår mye enklere.
At Berge ønsket en positiv utvikling, betyr mye for den faktiske framgangen.
— Hun har hele tiden hatt et ønske om å leve et normalt liv, være en del av et arbeidsliv, og også en del av nærmiljøet. Det at hun har kommet dit hun er i dag, viser hvor stor betydning den indre drivkraften har, mener Riise.
Ser framover
I tiden framover håper Berge på mer jobb. Samtidig skal hun forsøke å trappe ned på medisin.
— Jeg håper det skjer i nærmeste fremtid, smiler Berge.
— Og at jeg får mer jobb på sikt, legger hun til.
Nå har Berge egen leilighet, der hun bor sammen med katten Simba.
— Jeg har hatt hund tidligere og ønsker meg hund igjen. Men jeg vil vente til katten blir litt eldre. Den har en sykdom og trenger mye stell, smiler hun.
Omsorg for dyr er en viktig egenskap for Berge.
Hvem er Mari Berge?
— Hvem er Mari Berge i dag?
Hun ler litt.
— Det lurer jeg også på. Og det er akkurat det jeg skal finne ut av nå. Mari er i alle fall veldig glad i dyr, så det er noe jeg må fortsette å jobbe med og bruke tid på, smiler hun.
— Sånn som jeg har det nå, er det i alle fall godt å kjenne på at jeg takler å bo alene med katten min og kommer meg på jobb om morgenen. Det er godt å kjenne på at jeg får det til, smiler Berge.
Fredag kan du møte Mari Berge på film under Fabelaktig Fredag Søre Sunnmøre, som blir arrangert i Ulsteinvik av Furene i samarbeid med NAV og NÆSS, Næringsforeningane på Søre Sunnmøre.
Tilsvarende arrangementet for jobbsøkende og andre holdes i regi av Brisk og NAV i Ålesund fredag kommende uke.
Se bildeserie fra Berges arbeidshverdag under: