2031: Et tenkt tilbakeblikk fra framtiden

Dette er et leserinnlegg som uttrykker innsenders meninger.

Sjøholt, 2031: Et tenkt tilbakeblikk fra framtiden.

For ett år siden ble datasenteret på Haukåsen offisielt åpnet.

Det var taler om framtid, grønn teknologi og nye arbeidsplasser. Det var gratis konsert, pølser og brus, og ordføreren fikk selvfølgelig klippe snoren.

Framtiden kom til Ørskog

Etter tre år med anleggsarbeid var framtiden endelig kommet til Ørskog. Byggeperioden hadde vært merkbar. Tungtrafikk, støy og press på det lokale vegnettet ble en del av hverdagen.

For skolebarn og andre myke trafikanter ble enkelte strekninger mindre trygge. Men dette skulle jo gå over. Og det gjorde det. Det kom færre betongbiler etter at byggingen av datasenteret nærmet seg slutten. I 2026 passerte rundt 7.000 kjøretøy Sjøholt hvert døgn. I byggeperioden var tallet rundt 9.000.

Ikke alt skyldes datasenteret, naturligvis. Det understreker kommunen også.

For dem som bor langs europavegen er diskusjonen om årsakssammenhenger blitt mindre interessant. Noen har solgt. Andre prøver fortsatt. I en boligannonse på Finn.no står det: Sentral beliggenhet. Området er i sterk utvikling. Noe trafikk- og næringsaktivitet må påregnes. Nye støydempende vinduer.

Prisantydningen er nylig redusert. Igjen.

Arbeidsplassene

Datasenteret har også gitt arbeidsplasser. Omtrent femten personer arbeider nå fast ved anlegget. De flester er utlendinger. Hvor mange av de ansatte som faktisk bor i Ørskog, snakkes det mindre om. Flere pendler inn.

Hvor mange familier som har flyttet ut på grunn av trafikk, støy eller industrialisering, finnes det ingen enkel statistikk over. Det er derfor vanskelig å regne ut nettoresultatet.

Kanskje like greit.

Etter åpningen begynte enkelte naboer å klage på støy, særlig om natten. Datasenteret kunne vise til målinger. Kommunen kunne vise til grenseverdier. Konsulentene kunne vise til rapporter. Innbyggerne kunne vise til soverommene sine. Alle hadde på sett og vis dokumentasjonen i orden.

Les også: 

Advarer: Datasentre kan gi dyrere strøm på Sunnmøre

Språket forandret seg

Etter hvert forandret også språket seg. Det heter ikke lenger tungtrafikk. Det heter næringsrelatert transport. Det heter ikke industristøy, men teknisk bakgrunnslyd. Det heter ikke nedbygging av natur. Det heter arealdisponering for framtidsrettet næringsvirksomhet. Og fraflytting? Det heter naturligvis demografiske endringer.

Kommunen hadde samtidig gjort en god handel. Salget av næringsarealene ga betydelige inntekter, og i valgkampen ble datasenteret brukt som et eksempel på vellykket næringspolitikk. Pengene var kommet inn. På Sjøholt ventet folk spent på hva de skulle brukes til.

Så kom investeringene. I Ålesund sentrum. I Spjelkavik. Og andre steder i kommunen. Ørskog hadde jo allerede fått sitt. Vi hadde fått datasenteret.

Framtidas kraft

Kommunen lanserte senere et nytt slagord: ØRSKOG – FRAMTIDAS KRAFT

På nettsidene sto slagordet over et dronefoto av datasenteret i kveldssol. Samme år mottok datasenteret en pris for bærekraftig digitalisering. Kommunen snakket varmt om lokal kraft, grønn omstilling og internasjonale investeringer.

Samme uke diskuterte folk på Sjøholt strømregningene sine.

Det finnes selvfølgelig ingen dokumentasjon på at datasenteret hadde skylden. Det var kommunen nøye med å understreke.

Så kom Giskemo

I 2031 kom neste steg.

Planene om et nytt datasenter på Giskemo. Igjen handlet det om arbeidsplasser, utvikling og framtid.

På Haukåsen hadde skog og friluftsområder måttet vike. På Giskemo sto matjorda for tur.

Noen grunneiere ønsket ikke å selge. De fikk beskjed om at kommunen hadde flere virkemidler dersom frivillige avtaler ikke førte fram.

Ingen brukte ordet tvang.

Les også: 

Tafjord Kraftproduksjon økte resultatet til 168,4 millioner

Hva fikk vi?

I 2031 sitter vi i Ørskog igjen med et enkelt spørsmål: hva fikk vi? Kommunen fikk penger.

Et internasjonalt selskap fikk areal og kraft.

Vi fikk omtrent 15 arbeidsplasser. Vi fikk mer trafikk. Mer industri. Mer energiinfrastruktur. Og noen av dem som bodde her før, bor et annet sted. Dersom man teller kroner inn på kommunens konto, kan regnestykket se ganske pent ut. Dersom man teller lastebiler, støy, nedbygde arealer og familier som flytter, blir regnestykket mer komplisert. Men slike ting er vanskelige å føre i et kommunalt budsjett.

Så kanskje var det verdt det.

Ved innkjøringen til Sjøholt står det nå et nytt skilt: VELKOMMEN TIL ØRSKOG - FRAMTIDAS KRAFT.

Bak skiltet ser man høyspentlinjene. Bak høyspentlinjene ligger datasenteret. Og dersom vinden står riktig vei, kan man høre framtida også.

Dette er selvfølgelig ikke 2031 ennå. Det er nettopp derfor spørsmålene bør stilles nå.