Advarer: Datasentre kan gi dyrere strøm på Sunnmøre

Kunstig intelligens, TikTok, skytjenester og stadig mer video på nettet har én ting til felles:

De trenger enorme mengder strøm.

Nå banker datasentrene på døra også i Møre og Romsdal. For Tafjord-sjef Erik Espeset er spørsmålet ikke bare om vi skal si ja eller nei.

Spørsmålet er hvem som skal sitte igjen med verdiene – og hvem som må betale prisen.

– Hvis vi har lyst til å gå tilbake til hulene, kan vi si nei til datasenter. Men hvis vi vil være med på utviklingen framover, må vi faktisk forholde oss til det, sier han i Våghals.

Datasentre er blitt en av de heteste kraftdebattene i Norge.

På den ene siden står behovet for lagring, kunstig intelligens, digital infrastruktur og nye arbeidsplasser. På den andre siden står et kraftsystem som allerede er presset, og bedrifter som frykter at stadig mer strøm skal bindes opp av nye kraftkrevende etableringer.

Espeset mener Sunnmøre bør ønske å få sin del av verdiskapingen.

– Det hadde vært veldig fint hvis vi kunne få en del av den verdiskapingen, skatteinntektene og arbeidsplassene som datasentre kan gi, sier han.

Les også: 

Disse selskapene tjener mest i Ålesund

Vil ha kontroll på premissene

Tafjord har selv engasjert seg i datasenterutvikling. I Våghals blir Espeset spurt om selskapets egen satsing, der det er snakk om svært store kraftvolum.

Han understreker at slike etableringer krever investeringer som Tafjord ikke kan løfte alene.

– Dette er sånne enorme investeringer at det er ikke noe vi kan løfte alene. Vi er nødt til å få med eksterne investorer, sier Espeset.

Likevel mener han det er viktig at lokale aktører ikke bare blir stående igjen som leverandør av kraft og tomt. Tafjord ønsker å sitte tettere på utviklingen og kontrollere mer av premissene dersom slike prosjekt skal realiseres.

Espeset bruker begrepet «powered land» – altså areal der krafttilgangen er avklart og tilrettelagt.

– Hvis vi eier og kontrollerer det vi kaller powered land, som er det aller viktigste for en slik aktør å komme inn i, så har vi mulighet til å kontrollere premissene og hvordan etableringen skal skje, sier han.

Han omtaler det som en viktig posisjon Tafjord ønsker å ta.

Må ligge nær de sterkeste kraftpunktene

Espeset peker på at store datasentre ikke kan etableres hvor som helst. De må ligge tett på en sterk transmisjonsnettstasjon, typisk en Statnett-stasjon.

I Møre og Romsdal nevner han blant annet Jørstad, Sykkylven, Ørskog/Sjøholt, Sunndal og Surnadal som relevante kraftpunkter.

Et datasenter med svært høyt effektuttak kan derfor ikke bare plasseres ute ved en vanlig næringstomt langs kysten. Det må kobles på de sterkeste delene av kraftsystemet.

Det er også grunnen til at Espeset ikke tror store datasentre nødvendigvis vil konkurrere direkte med mange eksisterende sunnmørsbedrifter om selve nettilknytningen. Mange av bedriftene langs kysten trenger kraft lenger ute i nettet. De største datasentrene må ligge helt inne ved de kraftigste punktene.

Les også: 

Tafjord Kraftproduksjon økte resultatet til 168,4 millioner

Kan gi stor jobb til underleverandører

Espeset mener et datasenter kan gi langt større ringvirkninger enn mange ser for seg.

Han peker på direkte arbeidsplasser, tekniske jobber, ingeniørkompetanse, elektroarbeid, kjøling, rør, bygg og anlegg.

Særlig fordi slike anlegg ikke bare bygges én gang. De må kontinuerlig oppgraderes, endres og tilpasses ny teknologi.

– Det skjer så mye underveis i slike datasentre som gir en kjempeboost til underleverandørskogen rundt, sier Espeset.

Han mener elektrobedrifter, kjølebedrifter, rørleggere, avanserte håndverkere, bygg- og anleggsbransjen og tekniske fagmiljø kan få betydelige oppdrag dersom regionen lykkes med slike etableringer.

Kan varme opp Ålesund

Tafjord-sjefen løfter også fram en annen mulighet: overskuddsvarme.

Når han blir spurt om hvordan Tafjord kan se ut om ti år, sier Espeset at han håper selskapet har klart å utvikle fjernvarmeanlegget i Ålesund videre. Han beskriver fjernvarme som viktig fordi det gir byen en alternativ energiforsyning til strøm.

Der trekker han også inn datasenter.

Espeset sier det ville vært «fantastisk» dersom Tafjord kunne gjennomført et mindre datasenterprosjekt der overskuddsvarmen leveres inn i fjernvarmenettet i Ålesund.

Dermed handler datasenterplanene ikke bare om kraftforbruk. De kan også bli en del av et større energisystem, der varmen fra servere og datadrift brukes til oppvarming.

Les også: 

Strømselskapet Wattn firedoblet resultatet

Advarer mot høyere strømpris

Men Espeset er også tydelig på risikoen.

Dersom Norge får storstilt utbygging av datasentre uten tilsvarende vekst i ny fornybar kraft, vil det påvirke strømprisen.

– Det er uomtvistelig. Det vil skje hvis du får en storstilt utbygging av datasentre, sier han.

Han mener store datasentre, med høy betalingsevne, kan presse opp kraftprisen. For Sunnmøre vil konsekvensen kunne bli at eksisterende industri må betale noe mer for strømmen.

Samtidig mener han at mange sunnmørsbedrifter kan tåle noe høyere kraftpris bedre enn tung kraftkrevende industri andre steder i landet, fordi strøm ofte utgjør en mindre del av totalkostnadene.

For mange lokale bedrifter er den største utfordringen ikke nødvendigvis prisen alene, men å få tilgang til nettet der de faktisk holder til.

Hvem skal få kraften?

Datasenterdebatten reiser derfor et større spørsmål for Sunnmøre:

Hvem skal få bruke den nye kraften?

De som skaper flest arbeidsplasser? De som betaler mest? De som gir størst skatteinntekter? De som kutter utslipp? Eller de eksisterende bedriftene som allerede bygger industri langs kysten?

Espeset mener datasentre kan bli en viktig del av framtidens næringsliv på Sunnmøre. Men da må regionen både bygge mer kraft, utvikle nettet og sørge for at lokale aktører har hånden på rattet.

Hvis ikke kan resultatet bli at andre tar verdiskapingen – mens Sunnmøre sitter igjen med kraftkampen.

Les også: 

Endte på 975 millioner kroner