8,6 milliarder til Stad: – Handler om sikkerhet og beredskap

Etter flere uker med usikkerhet har Stad skipstunnel nå fått grønt lys gjennom forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Senterpartiet og MDG ble enige om at prosjektet skal videreføres, med 150 millioner kroner til oppstart og en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner.

Det skjer bare kort tid etter at regjeringen foreslo å stanse arbeidet med prosjektet.

I videopodkasten Våghals møtte programleder Henrik Dalelid Vedde Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene, og Frode Sund, administrerende direktør i NHO Sjøfart, til en samtale om hva Stad skipstunnel egentlig handler om.

For Borge er svaret tydelig: Dette er først og fremst et prosjekt om sikkerhet og beredskap.

Han peker på at Stad ikke bare angår én region, men hele kysten. Havstykket er kjent for krevende vær, forlis og venting for fartøy som ikke kan eller bør gå rundt Stad i dårlig vær.

Sund deler mye av argumentasjonen, men mener samtidig at forkjemperne for tunnelen må ta kostnadene på alvor. 8,6 milliarder kroner er mye penger, og staten står overfor krevende prioriteringer. Likevel mener han debatten ofte har blitt skjev.

I episoden peker han på at sjøtransporten får en liten del av de store samferdselsmidlene sammenlignet med vei og jernbane. Samtidig blir Stad skipstunnel ofte omtalt som sløsing, særlig i hovedstadsmedier.

Borge mener tunnelen er blitt et mobbeoffer i norsk samferdselsdebatt. Han reagerer på at store infrastrukturprosjekter andre steder i landet ofte blir behandlet som nødvendige investeringer, mens et prosjekt på kysten raskt blir fremstilt som et distriktspolitisk prestisjeprosjekt.

Samtalen handler derfor om mer enn en tunnel gjennom fjellet.

Den handler om sjøtransport, beredskap, næringsutvikling, arbeidsplasser og kystens plass i norsk samferdselspolitikk. Begge gjestene peker på at verdien av store infrastrukturprosjekter ofte er vanskelig å regne fullt ut på forhånd. Nye forbindelser kan gi bedre leveringssikkerhet, større bo- og arbeidsmarkeder, mer gods på sjø, nye næringsareal og mer aktivitet på begge sider av tunnelen.

Beredskap trekkes også fram som et sterkere argument enn tidligere. I en mer urolig geopolitisk situasjon kan sjøveien få større betydning for transport av varer, utstyr og personell. I episoden blir Stad skipstunnel omtalt som et mulig beredskapsfortrinn dersom Norge en dag må stole mer på sjøen som transportåre.

Samtidig er motstanden ikke borte selv om prosjektet nå har fått grønt lys. Kritikere mener pengene heller burde gått til veier, rassikring, vedlikehold eller andre samferdselsprosjekter. Også i Kystverket finnes det stemmer som frykter at skipstunnelen kan gå ut over andre viktige oppgaver.

Dermed er ikke striden nødvendigvis over.

Men den politiske konklusjonen er nå endret: Prosjektet som regjeringen nylig ville stanse, skal likevel bygges.

For kystnæringen er det en seier etter mange tiår med diskusjon. For kritikerne er det fortsatt et kostbart og omstridt prosjekt. Og for folk langs kysten står ett spørsmål igjen:

Har Norge brukt 8,6 milliarder kroner på en dyr snarvei – eller på en nødvendig investering i sikkerhet, beredskap og framtidig verdiskaping?

I Våghals blir dilemmaet formulert enda enklere:

Har vi råd til å bygge Stad skipstunnel – eller har vi egentlig råd til å la være?

Se programmet her: