samfunn
Da landbasert oppdrett plutselig ble mulig
For ti år siden var landbasert lakseoppdrett knapt et alternativ. Konsesjonene var dyre, teknologien umoden – og havet fristet mer. Så åpnet myndighetene døren. På Indre Harøy startet et nytt eventyr.
Det er ikke mange år siden landbasert lakseoppdrett ble sett på som en kuriositet – et nisjeprosjekt for entusiaster, ikke en seriøs konkurrent til den etablerte havbruksnæringen. Teknologien var der ikke helt, kostnadene var høye og konsesjonssystemet gjorde det lite attraktivt å gå i land.
– For ti år siden var det ikke aktuelt i det hele tatt. Du kunne få konsesjon, men den kostet mange millioner. Da ville du heller gjøre det i sjøen, sier Ingjarl Skarvøy.
Oppdrettsnæringen hadde i mellomtiden vokst kraftig i åpne merder langs norskekysten. Men med veksten kom også utfordringene: lakselus, rømming, sykdom og stadig strengere reguleringer. Presset på næringen økte, og spørsmålet om mer bærekraftige alternativer ble stilt med stadig større tyngde.
Så kom vendepunktet.
– Myndighetene åpnet opp for at du kunne få konsesjon på landbasert oppdrett vederlagsfritt og uten å stå i kø. Det var det som startet det – ikke bare for oss, men for mange andre landbaserte prosjekter i Norge.
Plutselig var mulighetsrommet der.
Et steinbrudd ble startpunktet
Midt mellom fjord og hav ligger Indre Harøy i Hustadvika. I tre tiår var området et aktivt steinbrudd, der stein ble sprengt ut og fraktet videre. Så tok steinen slutt, og aktiviteten på området begynte sakte å dabbe av.
Det var da Kristoffer Reiten la merke til tomten
.
– Tomta åpenbarte seg egentlig. Kristoffer kjørte forbi her med båt hver dag og så at aktiviteten ble mindre og mindre. Når vi begynte å snakke om det, modnet tanken, sier Skarvøy.
Det som en gang hadde vært et steinbrudd, viste seg å ha kvaliteter som var godt egnet for landbasert oppdrett: stor, flat tomt, nærhet til sjøen og god tilgang på sjøvann. I starten handlet planene om en produksjon på 10.000 tonn. Det var ambisiøst nok.
– Men så begynte vi å stille spørsmålet: Hvor mye kan vi egentlig produsere på hele tomta?
Derfra begynte ballen å rulle – og den har ikke stoppet siden.
Fra idé til virkelighet
Selskapet ble etablert i 2017. Byggingen startet i 2020. Det er ikke uvanlig at slike prosjekter tar tid – fra første tanke til første fisk gikk det mange år med planlegging, søknader, finansiering og bygging.
– Typisk tar det seks–sju år fra du starter et slikt prosjekt til du er der vi er i dag, sier Skarvøy.
Underveis var det perioder der visjonen måtte bære det hele. Skarvøy husker godt hvordan han sto på haugen og prøvde å se for seg hva som en dag skulle reise seg der.
– Jeg sto oppe på haugen her og prøvde å visualisere det ferdig. Det så ikke akkurat sånn ut som i dag, men vi så for oss aktivitet, kar og produksjon.
I dag er det anlegget han så for seg blitt til virkelighet – og det har tatt form som ett av de mest moderne landbaserte oppdrettsanleggene i verden.
Vekst i etapper
Innen 2026 er målet mer enn å doble produksjonen til 18.000 tonn. Og den fulle kapasiteten på tomten er beregnet til 36.000 tonn – tilsvarende rundt 200 millioner middagsporsjoner laks.
– Vi er egentlig bare halvveis i forhold til det vi har av tomt og lisenser, sier Skarvøy.
Det betyr at det meste av investeringene, veksten og aktiviteten på Indre Harøy fortsatt ligger foran dem. Infrastrukturen er på plass. Erfaringen er bygget opp. Nå handler det om å skalere.
Landbasert oppdrett har også fordeler som blir stadig viktigere i en bransje under press. Uten åpne merder i sjøen er problemene med lakselus og rømming i praksis eliminert. Vannet kan kontrolleres og renses. Fôr og medikamentbruk kan optimaliseres. Det er en produksjonsform som er lettere å dokumentere, lettere å regulere og lettere å gjøre bærekraftig.
Bare starten
For Ingjarl Skarvøy og resten av teamet på Indre Harøy handler dette ikke om å ha nådd et mål – det handler om å ha funnet startpunktet for noe større.
– Det er et eventyr som akkurat har begynt, avslutter han.
Fra nedlagt steinbrudd til ett av Norges mest ambisiøse oppdrettsanlegg. Fra en ide som knapt ble nevnt for ti år siden, til en produksjon som kan fø hundrevis av millioner. Hustadvika har fått en ny næring – og den er bare halvveis ferdig.
Se programmet her: