Dette kan skje etter 72 timer uten strøm

Vi tar det nærmest som en selvfølge at lyset tennes når vi trykker på bryteren, at vannet kommer når vi åpner kranen, og at telefonen fungerer når vi trenger å få tak i noen.

Men hva skjer dersom strømmen plutselig forsvinner – og ikke kommer tilbake?

Store konsekvenser

Ikke etter én time. Ikke etter ett døgn. Heller ikke etter tre.

For innbyggerne på Sunnmøre vil et langvarig strømbrudd kunne få store konsekvenser.  På sykehjem, i vannforsyningen og i andre samfunnskritiske tjenester kan situasjonen bli særlig krevende.

For hva skjer dersom strømmen forsvinner i Ålesund og resten av Sunnmøre i tre døgn?

– Det er et spørsmål stadig flere kommuner må forholde seg til. Samtidig som kommunene på Sunnmøre gjennomfører omfattende beredskapsøvelser og styrker samarbeidet om krisehåndtering, mener Øyvind Myhra, regionsjef i NHO Elektro Møre og Romsdal.

Han mener at energiberedskap bør få en tydelig plass i arbeidet. Denne uken gjennomfører Ålesund, Giske, Sula, Haram og Fjord en større beredskapsøvelse der deltakerne trener på å håndtere evakuering og krisesituasjoner. Omkring 200 personer deltar i øvelsen og Myhra mener at dette er et viktig og positivt initiativ og berømmer kommunenes beredskapsarbeid.

– Det er svært bra å se at kommunene prioriterer beredskap og bruker tid på å øve sammen. Slike øvelser gjør kommunene bedre rustet når uforutsette hendelser oppstår.

Samtidig mener han at øvelsene også bør reise et viktig spørsmål:

– Hvor lenge kan kritiske samfunnsfunksjoner fungere dersom strømmen blir borte i flere døgn?

Les også: 

Stor beredskapsøvelse

– Etter 72 timer står vi overfor en samfunnskrise

Myhra mener at det er helt avgjørende å se lenger enn til om enkelte kommunale bygg har installert nødstrømsaggregater. Det store spørsmålet er hvor lenge kommunen faktisk kan holde hjulene i gang dersom strømforsyningen svikter over tid.

– Det viktigste spørsmålet er ikke om kommunen har nødstrøm på enkelte bygg, men hvor lenge kritiske funksjoner kan opprettholdes dersom strømmen blir borte i flere døgn.

Han beskriver hvordan utfordringene kan øke jo lenger strømbruddet varer: 

– Et strømbrudd på noen timer er håndterbart. Et strømbrudd som varer i ett til tre døgn, er noe helt annet.

Allerede etter det første døgnet kan problemene begynne å bli betydelige.

– Etter 24 timer kan utfordringene bli betydelige for vannforsyning, elektroniske kommunikasjonssystemer og enkelte helse- og omsorgstjenester. Etter 48 timer vil presset på nødstrømsløsninger og reservekapasitet øke kraftig.

Og dersom strømmen fortsatt er borte etter tre døgn?

– Ved 72 timer står vi i praksis overfor en samfunnskrise.

Myhra understreker at dette er en problemstilling kommunene bør ha høyt på dagsordenen i beredskapsarbeidet fremover.

Les også: 

Mister hver tiende blodgiver hvert år

Vil gjøre kommunale bygg til små kraftverk

Løsningen handler ifølge Myhra ikke bare om å ha tilstrekkelig nødstrøm tilgjengelig når noe går galt; han mener at kommunene også må bli flinkere til å produsere og bruke energi på en smartere måte i det daglige.

Blant tiltakene han trekker frem, er oppgradering av ventilasjonsanlegg, bedre isolasjon, LED-belysning, varmepumper og smartere styringssystemer.

Men han ønsker også at kommunene skal tenke større.

– Idrettshaller, skolebygg og sykehjem kan bli små kraftverk og produsere strøm selv.

Han viser til muligheten for å kombinere solcelleanlegg på taket med batterilagring; på den måten kan byggene både redusere strømforbruket fra nettet i det daglige og få en ekstra energikilde dersom strømforsyningen blir avbrutt.

– Et solcelleanlegg på taket kombinert med et batterianlegg i kjelleren gir lavere strømregning og bedre beredskap.

En slik løsning kan, dersom anlegget er riktig dimensjonert og teknisk tilrettelagt, gjøre det mulig å opprettholde utvalgte funksjoner selv om det ordinære strømnettet faller ut.

– Vi kaller dette øydrift – evnen til å drive anlegget uavhengig av hovednettet – og mener det bør bli et standardkrav ved nybygg og rehabilitering av offentlige bygg, forklarer han. 

Hvor lenge et bygg faktisk vil kunne fungere på egenprodusert og lagret strøm, avhenger blant annet av energibehov, batterikapasitet, produksjon og tilgjengelige reserveløsninger.

Les også: 

Advarer mot svekket drivstoffberedskap

– Handler ikke bare om klima og økonomi

Myhra har tidligere tatt til orde for at norske kommuner må utarbeide egne energispareplaner. Han mener at energieffektivisering altfor ofte blir diskutert som et spørsmål om økonomiske besparelser og klimamål, mens beredskapsgevinsten får mindre oppmerksomhet.

Det ønsker han å endre.

– Energieffektivisering handler ikke bare om klima og økonomi. Det handler også om beredskap.

På spørsmål om kommunene på Sunnmøre gjør for lite i dag, understreker han at mye godt arbeid allerede er i gang.

– Mange kommuner gjør allerede et godt arbeid med energieffektivisering og klimatiltak. Det vi etterlyser, er en mer helhetlig, konkret og langsiktig tilnærming.

Han mener at kommunene bør starte med å kartlegge energibruken i egne bygg, identifisere hvor de største besparelsene kan oppnås og samtidig vurdere hvordan investeringene kan gjøre byggene mer robuste.

Det gjelder ikke minst bygg hvor strømforsyningen er avgjørende for å opprettholde viktige tjenester.

Kan spare store beløp

For en kommune som Ålesund, med en omfattende bygningsmasse, kan energieffektivisering også ha økonomisk betydning.

Myhra mener at det finnes et betydelig potensial for å redusere energibruken gjennom tiltak som ikke nødvendigvis krever de største investeringene.

– Det varierer fra bygg til bygg, men erfaringene viser at kommuner ofte kan redusere energibruken betydelig gjennom relativt enkle tiltak.

Han viser blant annet til en rapport utarbeidet i 2024, som beskriver en rekke kostnadseffektive tiltak for å redusere strømforbruket i norske bygg.

Hvor mye Ålesund kommune konkret kan spare, har han imidlertid ikke tallfestet. Det vil blant annet avhenge av tilstanden på byggene, dagens energiforbruk og hvilke tiltak kommunen velger å gjennomføre.

For Myhra er poenget at investeringene kan gi flere gevinster samtidig: 

– Energieffektivisering gir både lavere kostnader og bedre beredskap.

Les også: 

Har du litt blod å avse?

Frykter økt press på strømforsyningen

Samtidig som kommunene må forberede seg på mulige strømbrudd, står Norge overfor en annen utfordring: Kraftbalansen ventes å bli svakere i årene fremover.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere anslått at kraftoverskuddet kan bli betydelig redusert frem mot 2030, som følge av at strømforbruket øker raskere enn produksjonen.

Myhra mener at denne utviklingen kan få konsekvenser også for Sunnmøre.

– Dersom kraftbalansen svekkes, vil konkurransen om tilgjengelig kraft øke. Det kan gi større prisvariasjoner, høyere strømpriser og utfordringer for næringsutvikling, verdiskaping og nye arbeidsplasser.

For en region med omfattende industri, sjømatnæring og annen kraftavhengig virksomhet, kan tilgangen på elektrisitet få stor betydning for videre utvikling.

Myhra mener derfor at kommunene må se energieffektivisering som en del av en større strategi.

– Ved å redusere unødvendig energibruk kan man frigjøre kapasitet, redusere kostnader og samtidig gjøre viktige samfunnsfunksjoner mindre sårbare.

Sender tydelig beskjed til lokalpolitikerne

Med kommunevalget i 2027 i sikte håper Myhra at energibruk og beredskap får større plass på den lokalpolitiske dagsordenen - han mener det haster å komme i gang med tiltak som kan redusere sårbarheten og sikre bedre utnyttelse av energien kommunene allerede bruker.

– Hvis vi utsetter nødvendige investeringer, risikerer vi høyere energikostnader, svakere beredskap og større utfordringer når presset på kraftsystemet øker.

Risikoen ved å vente blir ifølge ham større for hvert år som går, samtidig er han opptatt av at dette ikke bare handler om å forberede seg på en mulig krisesituasjon.

Tiltakene vil også kunne gi fordeler i helt vanlige hverdager, gjennom lavere energiforbruk og mer effektiv drift av kommunale bygg. Men; når strømmen først blir borte, kan investeringene få en helt annen betydning.

Da handler det ikke lenger bare om strømregningen. Det handler om hvor lenge sykehjemmet kan opprettholde nødvendige tjenester, om vannforsyningen fungerer og om kommunen klarer å ivareta innbyggerne gjennom en krevende situasjon.

Myhra har derfor en klar oppfordring til lokalpolitikerne på Sunnmøre:

– Se på energieffektivisering som beredskapspolitikk.

Les også: 

Er du klar om alarmen går?