Har du litt blod å avse?

Blod kan ikke fremstilles kunstig, og sykehusene er derfor avhengige av at mennesker frivillig gir blod.

Nå er det behov for flere blodgivere i Ålesund.

Blod brukes hver dag i behandlingen av en rekke forskjellige pasientgrupper. Det kan være mennesker med kreft, pasienter som gjennomgår større operasjoner, personer som har vært utsatt for alvorlige ulykker eller store blødninger og kvinner som opplever alvorlige blødninger under fødsel.

– De fleste vil enten selv få behov for blod i løpet av livet, eller kjenne noen som gjør det. Samtidig er blod en ressurs som ikke kan lages kunstig. Derfor er vi helt avhengige av frivillige blodgivere som gir litt av sin tid for å hjelpe andre, sier Camilla Rodø til iÅlesund. 

Hun er seniorrådgiver i beredskap og blodprogrammet i Norges Røde Kors.

Les også: 

– Elsparkesykkel og barn hører ikke sammen

Én blodgiving kan hjelpe flere

En bloddonasjon kan dessuten komme flere pasienter til gode; blodet kan deles opp i røde blodceller, blodplater og plasma, som kan brukes til forskjellige pasienter og ulike behandlingsbehov.

Blant dem som kan ha behov for blod, er også pasienter med blodsykdommer eller kroniske tilstander som krever regelmessige transfusjoner.

– Mange blir overrasket over hvor bredt blod brukes i helsevesenet, forteller Rodø.

Rundt 450 milliliter blod

For dem som vurderer å bli blodgivere, er selve tappingen bare én del av prosessen.

Før blodgiving fyller giveren ut et helseskjema og har en samtale med helsepersonell. Det tas også blodprøver, blant annet for å kontrollere blodprosenten.

Under selve blodgivingen settes en nål i armen, før det tappes rundt 450 milliliter blod. Ifølge Rodø tar selve tappingen vanligvis mellom fem og ti minutter.

Hun understreker samtidig at det er blodbanken som gjennomfører tappingen og sitter med den praktiske erfaringen fra blodgiverne.

Les også: 

 – Det blir aldri rutine

Historie tilbake til 1933

Organisert blodgivervirksomhet i Norge har en historie som strekker seg tilbake til 1930-tallet.

I 1933 opprettet Norges Røde Kors en formidlingssentral for blodgivere etter modell fra ordninger i London og Rotterdam. Før dette måtte pasienter og familiene deres i større grad selv skaffe blodgivere.

Den første moderne blodbanken i Norge ble ifølge Rodø etablert ved Ullevål sykehus i 1948.

Røde Kors hadde lenge en sentral rolle i organiseringen av blodgivere. I 1993 ble det politisk vedtatt at Oslo skulle ha én blodbank, og fra 1996 ble Røde Kors' blodbankvirksomhet overført til Ullevål sykehus.

I dag er blodgivertjenesten basert på samarbeid mellom blodbankene og frivillige blodgivere.

Avhengige av at folk stiller opp

For den enkelte giver kan innsatsen være forholdsvis liten. For pasienten som trenger blod, kan den være avgjørende.

Det er nettopp derfor arbeidet med å rekruttere nye blodgivere fortsetter: 

– Vi er helt avhengige av frivillige blodgivere, sier Rodø.

Hun forklarer at halvparten av blodgiverne til enhver tid vil ære uaktuelle på grunn av tapping og karantene for å gjenopprette jernlagrene: 

– Av tappeklare givere utenom karantene vil en stor andel ikke kunne gi på grunn av dårlig form, infeksjoner, vaksiner, reisevirksomhet, partnerskifte, tidsklemma - og lignende. Hvis Norge rammes av en ekstraordinær hendelse, må vi ha nok blod og nok givere å kalle inn – raskt. Jo flere givere vi har klare til å gi blod når det trengs, desto bedre rustet er vi til å håndtere ekstraordinære hendelser. Derfor er vi helt avhengig av frivillige blodgivere.

Les også: 

Fikk livet i gave med immunterapi