Livet i gave med immunterapi

Magne Grimstad jr. (62) fra Ulsteinvik har levd med kreft i 17 år. For to år siden planla han tur med familien til Sveits og Italia. Like før avreise ble det oppdaget spredning av kreften. Tur ble erstattet av cellegift og immunterapi.

Kreft med spredning

— Familieferien ble kansellert. Blærekreften hadde spredd seg. Istedenfor å pakke kofferten, måtte jeg starte behandling med cellegift kombinert med en immunterapi som heter Nivolumab, forteller Grimstad.

Det ble en ny nedtur etter mange år med kreft. Og mange kansellerte ferieturer. Første gang Grimstad fikk påvist kreft, var i 2009.

— Jeg har levd med giljotinen over meg i 17 år, forteller Grimstad.

Det har også familien.

— En kansellert ferietur var en bagatell i forhold til beskjeden om at Magne bare kunne få livsforlengende behandling. Begge barna våre kom hjem for å være sammen med faren sin den sommeren. Vi trodde aldri Magne noen gang skulle komme til å reise utenlands igjen, sier kona Birgitte Fondevik. 

Lynch genfeil

Grimstad er født med genfeilen Lynch, noe som gjør at han er mer disponibel for kreft enn andre.

— Flere i familien har Lynch, både i vår generasjon og generasjonen over, forteller Grimstad.

Han mistet moren sin da han var fem år gammel. 

— Mamma døde i 1969, bare 39 år gammel. Hun døde fra sju barn, der den yngste var tre år og den eldste 12 år, forteller Grimstad. 

Senere fikk flere i søskenflokken kreft, inkludert Magne og tvillingbroren Åge. Sammen har de samlet inn en halv million kroner til forsking på kreft.

Tidsperspektiv

— Moren vår fikk kreft i 1968 og døde etter ett år. Jeg har levd med kreft i 17 år. Det gir et tidsperspektiv på den voldsomme utviklingen vi står midt inne i, sier Grimstad.

Han var den første som fikk behandling med Nivoluamb immunterapi ved Volda sykehus.

— Immunterapien var ny i 2023. Erfaringen med å kombinere cellegift og immunterapi, gir god terapi på enkelte pasienter. Men man vet aldri effekten før man tester den ut, forklarer Grimstad.

For han ble det full klaff.

Game-changer

— Det var en game-changer. Medisinen virket fort for meg. Jeg merket effekt med en gang, forteller Grimstad.

Allerede på første CT etter start på behandlingen, var det merkbart mindre kreft. Tre måneder senere så legene synlige bevis på at kreften var på retur. Og framgangen fortsatte. 

— Behandlingen har heldigvis hatt svært god effekt på meg. Kreften i lungene, skjelettet og blæren er borte. Den siste undersøkelsen viser bare to små flekker i leveren. De har vært stabile i snart to år, og legene tror de kan være «utbrent», sier Grimstad.

Immunterapi

Grimstad føler seg utrolig heldig.

— Du føler du går på en knivsegg. Immunterapi er en game-changer for pasienter når det fungerer, sier Grimstad.

Han forklarer at poenget med immunterapi er å lære opp ditt immunforsvar til å gjenkjenne og nedkjempe kreftceller.

— Dessverre fungerer det ikke for alle. Man kan også bli sjuk av immunterapi. Risikoen er at immunforsvaret angriper friske organer, for eksempel nyrene og hjertet. Da kan man behandle den immunrelaterte reaksjonen med kortison, som demper immunforsvaret, forklarer Grimstad.

Selv har han ikke hatt nevneverdige bivirkninger.

— Jeg har vært veldig heldig. Etter to år skal jeg nå avslutte immunterapien. Håpet er at immunforsvaret skal kunne håndtere kreftcellene selv fra nå av, sier Grimstad.

Les også: 

– Helse er en av de mest meningsfulle veiene man kan velge

God timing

Immunterapi er relativt ny teknologi. I 2018 fikk James P. Allison og Tasuko Honjo Nobelpris i medisin for forskning som ledet til banebrytende immunterapi mot kreft.

— Om jeg hadde blitt sjuk tidligere, kunne jeg ikke fått gleden av denne teknologien. Dette hadde ikke gått bra for noen år siden, sier Grimstad.

Han skryter av helsevesenet og menneskene han har møtt.

— Jeg har møtt fantastisk omsorg, og har alltid følt meg godt ivaretatt. Behandlingen er førsteklasses, og de er virkelig «på».

Rask utvikling

Han merker godt utviklingen i løpet av de to årene han har brukt immunterapi.

— I starten fikk jeg behandlingen intravenøst og hver behandling tok 3-4 timer. Nå er det bare en sprøyte, og ferdig med det, sier Grimstad.

Fremdeles blir de fleste typer immunterapi satt intranvenøst, men utviklingen fortsetter raskt. 

— Det er en voldsom positiv utvikling. Hvem vet, kanskje man kan sette den hjemme sjøl i framtiden, sier Grimstad med stor framtidstro.

Utviklingen er viktig for ham selv. Men også samfunnsøkonomisk.

— Pleierne bruker mindre tid. I tillegg er jeg mindre vekke fra jobb, sier Grimstad, som nå er tilbake i 50 prosent jobb.

Les også: 

Far og sønn fikk samme diagnose: – Det var forferdelig

Kreft i stadium fire

Grimstad er ikke erklært kreftfri, men kjenner seg frisk på mange måter. Særlig når han ser tilbake på beskjeden han fikk for to år siden.

— Jeg er i stadium fire, det vil si at kreften har spredd seg til andre deler av kroppen. Det var tidligere ensbetydende med døden. I dag er det ikke nødvendigvis slik. Immunterapien gjør det mulig å leve lenge med sykdommen. Hvor lenge jeg kan leve med dette, er det ingen som vet. Men jeg hadde ikke levd i dag om det var 20 år tilbake i tid, sier Grimstad.

Nå fokuserer han på å bruke tiden han har.

— Det er et privilegium å leve i en tid med god sykehusbehandling og stort fokus på forsking. Pasienter lever lengre og lengre,  og bedre og bedre, med behandling. Forskingen blir til mens man går. Dermed kan man være heldig og leve lengre enn forventet, sier Grimstad.

Håp for familien

Behandlingen har også gjort det mulig for Grimstad og familien å ha gode opplevelser sammen.

— I år kunne vi endelig gjennomføre drømmeferien vi planla for to år siden, sier kona Birgitte Fondevik takknemlig.

— Den gangen hadde jeg aldri trodd det skulle bli mulig.

Beskjeder om kreft og tilbakefall har vært en belastning, også for de nærmeste.

Nå lever de i nytt håp.

— Vi fikk være aktive og gå fine fjellturer sammen. Til og med Via Ferrata i Sveits. Han er i bedre form enn på ti år, sier Fondevik glad.

Hun aksepterer lett at mannen mobber henne med at han har blitt sprekere enn henne.

— Det er helt greit om han blir det, ler hun. 

Drømmeferie

— Kreft er ikke et enkeltmannsforetak i en familie. Alle blir involvert. Birgitte har vært fantastisk. Jeg har møtt mange dyktige leger, men det beste «legen» er den jeg er gift med. Birgitte passer alltid på meg, sier Grimstad.

I ferien besøkte de først Birgittes søster med familie. Hun bor i Luzern i Sveits, og derfra gikk de lange fjellturer.

— Vi var to familier med voksne barn og deres kjærester/ektefeller. Til sammen var vi 11 personer som blant annet gikk vi luftige stier opp til Kistenpasshütte, en SAC-hytte på 2714 moh med plass til 13 overnattingsgjester, forteller Fondevik. 

SAC står for Sweizer Alpen-Club, noe tilsvarende DNT i Norge.

— Vi var på utkikk etter en eksponert hytte, og det fant vi! Da vi sov der, var det fire år siden sist det har vært norske turister på besøk, forteller Fondevik.

Et øyeblikk han ikke turte håpe på

Etter turen spiste de sammen på restaurant. Grimstad viser bildet av flokken sin samlet rundt bordet.

— Det var et slikt øyeblikk jeg knapt våget å håpe på for to år siden. Jeg kjenner på en dyp takknemmelighet for livet og helsen, for all omsorgen fra familie og venner, og ikke minst for forskinga som stadig gir nye menneske håp og mer tid sammen med de de er glade i.

Nå engasjerer han seg i oppstarten på en interesseorganisasjon for mennesker med Lynch syndrom. Han vil jobbe for enda mer forsking på Lynch og behandling av kreft.

Håp og motivasjon

— Kreft er krevende å stå i, både for den det gjelder og de rundt. Det er svært psykisk krevende før hvert prøve-svar. Da skulle man gjerne hatt en øvelse i å tenke mindre, mener Grimstad.

Han velger å fortelle om sine erfaringer med immunterapi for å gi håp og motivasjon til andre i liknende situasjon.

Han er optimist.

— Vi må huske at forsking kombinert med KI gjør at utviklingen går utrolig raskt. Tiden er på vår side, sier Grimstad.

— Jeg har fått livet i gave og går videre med håp, takknemlighet og en sterk følelse av hvor verdifull hver eneste dag er.