Meninger • Lizbeth Osnes
– Elsparkesykkel og barn hører ikke sammen
Etter datterens alvorlige ulykke ber redaksjonssjef Lizbeth Osnes om strengere regler og høyere aldersgrense.
Dette innlegget er skrevet av Lizbeth Osnes, redaksjonssjef i iÅlesund, og representerer skribentens egne meninger. Er du enig/uenig? Du er hjertelig velkommen til å sende inn din mening: tips@ialesund.no
Det rare er at jeg allerede hadde begynt på denne lederen; en artikkel om bruk av elsparkesykkel.
Annonse
Den opprinnelige lederen skulle handle om min frustrasjon over barn og ungdom på elsparkesykkel - om min frykt for å en dag bli ufrivillig morder og irritasjonen jeg vet at min blinde mormor hadde kjent på dersom hun fremdeles var i live.
Jeg skal fortsatt skrive om den relativt nye frustrasjonen i trafikkbildet - elsparkesykkelen - men fra en helt annen, og enda skumlere, vinkling enn den jeg først var i gang med.
Tirsdag 15. september ble datteren min på 13 år hardt skadet i en ulykke. Stikkord: To unge jenter, én elsparkesykkel, glatt veibane og fartshump.
Den første gangen telefonen ringte fra et ukjent nummer, svarte jeg ikke. Sønnen min på fem år var i ferd med å kle seg til en fotballtrening vi allerede var for sent ute til; jeg hadde ikke tid til å svare... Samvittigheten er fremdeles ravnsvart - men aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg at mitt livs sjokk skulle møte meg i andre enden, da jeg omsider svarte på andre forsøk.
Annonse
«Det har vært en ulykke»
Jeg fikk ikke med meg stort annet enn at det hadde vært en ulykke med elsparkesykkel, og at vedkommende trodde at det var min datter som var involvert. Jeg hørte "politiet", "ambulanse", "mye blod", "slått hodet" og en adresse.
Deretter hørte jeg en blanding av et skrik og et brøl som jeg først i ettertid innså må ha kommet fra min egen munn - det var jo ingen andre i huset.
Jeg husker lite fra kjøreturen dit, og enda mindre fra det øyeblikket jeg så utrykningskjøretøyene stå der hvor jeg hadde fått beskrevet at det som sannsynligvis var datteren min, befant seg.
Aldri i mitt liv har jeg vært så redd. Jeg har vært med på både slakting og hatt min del ulykker fra hesteryggen i løpet av tiden, men aldri noensinne har jeg sett så mye blod. Det synet… Til tross for at jeg besvimte igjen og igjen, kommer jeg aldri til å glemme synet av datteren min i politibilen, så tildekket av blod at om det ikke var for skoene hun hadde på seg, hadde jeg ikke kjent igjen verken jenta eller klærne.
Og det var bare begynnelsen på marerittet.
Annonse
Store skader
For å gjøre det som føles som en evig lang skrekkhistorie kort: Datteren min slapp unna med livet i behold. Det kalles flaks. Og tilfeldigheter.
Hun fikk to kraniebrudd hvor det ene er stort og går over både tinning, øre og kjeve. Hun fikk flere mindre hjerneblødninger, kragebeinsbrudd og en heftig hjernerystelse.
Det ble noen lange og skumle dager på sykehuset, hvor uvissheten var det verste. Hvor ille var hjerneblødningene? Kunne hun dø? Og når vissheten om at hun faktisk kom til å klare seg fikk lande, kom en nesten like skummel tanke snikende: Kom hun til å bli seg selv igjen, eller hadde jeg mistet den jenta jeg kjente?
Jeg vet ikke hvem som våket over henne denne ettermiddagen, men slik det ser ut nå slipper hun unna. Sannsynligvis med varig nedsatt hørsel, men akkurat det føles som verdens minste bagatell akkurat nå.
Det kunne ha gått så fryktelig mye verre.
Annonse
La oss se på aldersgrensen
Jeg vet at flere har tatt debatten før: Marit Vea (V) har uttrykt at hun mener at de yngste ikke har den trafikkompetansen som trengs for å håndtere kjøretøyene, og ber regjeringen få på plass en aldersgrense som gjelder all bruk av elsparkesykkel.
– Vi står helt uten virkemidler, og vi ser at ulykkestallene er altfor høye blant de yngste. Så dette mener vi haster veldig å få på plass nå, uttalte hun til NRK tidligere i år.
Selv kan jeg ikke annet enn å stille meg bak forslaget, og håpe med alt jeg eier og har at aldersgrensen flyttes, og at reglene blir strengere.
Forbud mot salg av ulovlige elsparkesykler (du vet, de som enkelt kan trimmes til å kjøre langt over grensen på 20 kilometer i timen), høyere aldersgrense og innføring av trafikalt grunnkurs som et krav før man får lov til å kjøre, er tiltak jeg personlig mener kan være med på å senke ulykkestallene - og forhåpentligvis forhindre at enda flere havner i samme situasjon som den vår familie har stått i den siste tiden.
Jeg har fått et par kommentarer om at "dersom jeg ikke var så strengt og hadde latt datteren min få sin egen, ville ikke dette ha skjedd". Det er kanskje sant - men hva kunne da ha skjedd i stedet? Det vet jeg ikke om jeg vil vite.
Annonse
Er det verdt det?
Og ja, tilbake til min opprinnelige tanke bak artikkelen: Jeg er fremdeles like redd for å bli ufrivillig morder i trafikken.
Personlig mener jeg at barn og unge ikke er i stand til å ta de risikovurderingene som må til for å kunne håndtere et kjøretøy på denne måten, og at det er vi voksnes ansvar å legge til rette for å unngå ulykker.
Derfor håper jeg med dette å kunne skape en debatt. Jeg ser nemlig de positive sidene ved elsparkesykkelen også: Barna er sannsynligvis mer utendørs enn de ellers er av fri vilje, og foreldrene slipper å leke taxisjåfører for hvert besøk, bursdagsfeiring og fotballtrening.
Men, er det verdt det?
Jeg vet i alle fall at jeg mye heller vil kjøre barna mine dersom avstanden er for stor til å gå, enn å følge dem i likbil én eneste gang. For akkurat det scenarioet, det var vi skummelt nære for under to uker siden.
Annonse
