Mister hver tiende blodgiver hvert år

Blodbanken i Ålesund hadde rundt 1.750 aktive blodgivere i fjor. Hvert år forsvinner omtrent ti prosent av dem ut av giverregisteret.

Nå er målet å få inn minst 200 nye – og helst dobbelt så mange.

Kan ikke produseres kunstig

Blod kan ikke produseres kunstig, har begrenset holdbarhet og kan bli avgjørende på svært kort varsel. Likevel har Norge generelt for få blodgivere, ifølge fagbioingeniør Silje Storlykken Helland ved blodbanken i Ålesund.

I 2025 hadde blodbanken rundt 1.750 aktive blodgivere, definert som personer som ga blod minst én gang i løpet av året.

Til sammen ga de 3.026 blodposer på 450 milliliter hver. Det tilsvarer rundt 1.362 liter blod.

Men giverbasen må stadig fylles på: 

– Vi mister cirka 10 prosent av giverne våre hvert år på grunn av alder, sykdom, flytting, medisiner og andre forhold. Målet er minst 200 nye hvert år, men gjerne det dobbelte, sier Helland til iÅlesund. 

Rundt 200 poser på lager

Blodbanken i Ålesund tapper blod omtrent fire hverdager i uken. I tillegg arrangeres det én kveldstapping i måneden for dem som ikke har anledning til å komme på dagtid.

Til enhver tid har blodbanken rundt 200 blodposer på lager.

Men blod er ferskvare. Røde blodceller har en holdbarhet på 35 dager, mens blodplater må brukes innen sju dager. Plasma kan fryses og oppbevares betydelig lenger.

Det gjør at blodbanken er avhengig av en jevn strøm av givere gjennom hele året.

– Som regel har vi nok blodgivere til å dekke det daglige behovet, men beredskapen kan utfordres dersom det skjer noe uventet, sier Helland.

Sommeren gjorde dem ekstra sårbare

I Møre og Romsdal finnes det tre blodbanker: Ålesund, Volda og Hjelset. Sistnevnte har også tappestasjoner i Molde sentrum og Kristiansund.

Blodbanken i Ålesund er den største.

Blodbankene samarbeider, slik at dersom én har lave lagre, kan blodprodukter sendes fra en annen. Men i sommer oppsto en situasjon der lagrene var lavere enn ønskelig ved alle blodbankene samtidig.

– Det gjorde situasjonen ekstra sårbar. Det er nettopp slike situasjoner som gjør størrelsen på giverbasen viktig, forklarer Helland.

En registrert blodgiver er nemlig ikke nødvendigvis tilgjengelig akkurat den dagen behovet oppstår. Reiser, sykdom, medisiner, tatoveringer, graviditet, flåttbitt og en rekke andre forhold kan føre til midlertidig pause fra blodgiving.

Dersom en større ulykke eller annen alvorlig hendelse skjer samtidig, kan lagrene tømmes raskt.

O-negativt er spesielt ettertraktet

En blodgiver kan gi fullblod, altså å tappe omtrent 450 milliliter ubehandlet, komplett blod fra en giver, som inneholder både røde og hvite blodceller, blodplater og plasma, opptil fire ganger i året. Men, hvor ofte den enkelte gir varierer.

Noen har lavere jernlagre og gir én eller to ganger årlig, mens andre kan gi oftere. Ved blodbanken i Ålesund finnes det givere som har passert 100 blodgivinger.

Behovet varierer også mellom blodtypene.

– For vanlige blodtyper som A+ og O+ er behovet jevnt og stort. Blodtypene B og AB er sjeldnere, og derfor er etterspørselen naturlig nok mindre. Har man blodtype O-, den såkalte universaltypen, er man spesielt ettertraktet, sier Helland.

Ved akutte situasjoner der helsepersonell ikke rekker å gjennomføre nødvendige blodtypeundersøkelser, brukes ofte O-negativt blod.

– Alle blodtyper er viktige, og jo flere blodgivere vi har i registeret, desto bedre beredskap har vi.

Kreftpasienter er den største gruppen

Når man tenker på behovet for blod, er det kanskje store ulykker og akutte operasjoner som først dukker opp. Men den største pasientgruppen som mottar blodtransfusjoner, er ifølge Helland kreftpasienter.

Enkelte kreftformer, blant annet leukemi, kan hemme kroppens produksjon av blodceller. Cellegift og andre behandlinger kan også føre til behov for blodprodukter.

Blod brukes dessuten ved større operasjoner og alvorlige ulykker, ved komplikasjoner under fødsler og til mennesker med kroniske blodsykdommer.

Også premature barn kan ha behov for blodoverføring.

– Mange av oss som arbeider ved blodbanken jobber også på laboratoriet og møter pasientene som trenger blodtransfusjoner. Når man ser menneskene som trenger blodet i andre enden, blir betydningen av blodgiving svært konkret, sier Helland.

Les også: 

Fikk livet i gave med immunterapi

Én pose blir til flere produkter

De drøyt 3.000 blodposene som ble tappet i Ålesund i fjor kan dessuten brukes på flere måter; etter tapping sentrifugeres blodet og deles vanligvis opp i ulike komponenter. Blant annet skilles røde blodceller og plasma, og det kan også utvinnes blodplater.

Blodbanken har i tillegg to aferesemaskiner. Da kobles giveren til en maskin som skiller ut akkurat den blodkomponenten det er behov for, for eksempel plasma eller blodplater, mens resten av blodet føres tilbake til giveren.

Plasma brukes blant annet ved alvorlige brannskader og til behandling av mennesker med blødersykdommer. Det brukes også til å fremstille legemidler, blant annet til enkelte autoimmune sykdommer.

Håper at arbeidsgivere sier ja

Helland håper også flere arbeidsgivere kan bidra til å senke terskelen for å gi blod.

– Det bor mange nordmenn spredt over områder med fjorder, fjell og lange avstander til sykehus. Derfor håper vi at arbeidsgivere, når det er mulig, legger til rette for at ansatte kan gi blod i arbeidstiden.

Hun beskriver blodgiving som en samfunnsdugnad der man kan bidra på forskjellige måter.

– Noen gir blod, noen tilrettelegger på arbeidsplassen, noen skriver om blodgiving i avisen, og andre bidrar ved å verve venner og bekjente.

For selv om medisinen har kommet langt, er det én ting helsevesenet fortsatt er helt avhengig av mennesker for:

– Det har vært gjort mange forsøk på å utvikle kunstig blod, men foreløpig finnes det ingen fullgod erstatning.

Les også: 

Har du litt blod å avse?