Her analyseres én million fiskeprøver

Det er ikke nødvendigvis laboratorier, avansert bioteknologi og forskning på fiskesykdommer man forbinder med en tur til Ålesund Storsenter, men; om du tar turen opp i syvende etasje, finner du en virksomhet som arbeider med noen av de største utfordringene i norsk oppdrettsnæring.

Her holder PatoGen til.

Selskapet har spesialisert seg på å avdekke sykdommer, forstå hvorfor fisk blir syk og hjelpe oppdrettere med å ta bedre beslutninger før problemene vokser seg store.

– Det har alltid vært utfordringer med fiskehelse i sjøen, og det har alltid vært dødelighet. Før Patogen ble etablert, hadde man ikke de samme mulighetene til å ta prøver for å undersøke om fisken var i ferd med å bli syk, forteller Ingrid Humlung, kommersiell direktør i selskapet.

I dag er virksomheten langt mer omfattende enn den var ved oppstarten for over 20 år siden.

Fra laboratoriene i Ålesund, Oslo og Skottland, og med et fagmiljø som teller nærmere 60 ansatte, arbeider PatoGen med å gi oppdrettsnæringen bedre oversikt over sykdom, risiko og fiskevelferd.

Startet med en idé i Ålesund

Historien begynte i 2005, da Vidar Aspehaug og Magnus Devold etablerte PatoGgen.

På den tiden hadde oppdrettsnæringen begrensede muligheter til å oppdage virus og bakterier før fisken viste tydelige tegn på sykdom. Gründerne så derfor behovet for mer følsomme analyseverktøy og etablerte selskapet med utgangspunkt i PCR-teknologi.

PCR kan påvise svært små mengder arvemateriale fra bestemte virus og bakterier i en prøve - det gjør teknologien velegnet i det forebyggende fiskehelsearbeidet, fordi oppdretterne kan følge utviklingen over tid og oppdage endringer før sykdomsproblemene blir omfattende.

– Vi var tidlig ute med å bruke PCR som verktøy i det forebyggende fiskehelsearbeidet. Det var utgangspunktet for hele virksomheten, forteller Humlung.

Ålesund var et naturlig sted å starte; med en sterk maritim tradisjon, et omfattende sjømatmiljø og oppdrettsvirksomhet langs store deler av kysten, lå både kundene og kompetansen i nærheten.

– Vi er gode på fisk i denne regionen, så det var en veldig god plass å starte opp, sier Humlung. 

De første årene holdt selskapet til ved Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK), før veksten etter hvert førte virksomheten til dagens lokaler i sentrum.

Fra åtte ansatte til nærmere 60

Da Trine Kolstad, reporting manager, begynte i PatoGen i 2008, var hun ansatt nummer åtte. På det tidspunktet besto virksomheten av fem laboratorieansatte, de to gründerne og en administrativ medarbeider.

Veksten var beskjeden i begynnelsen, men rundt år 2011 begynte utviklingen for alvor å skyte fart.

– Da begynte vi å vokse betydelig, og antallet ansatte økte. Det har skjedd utrolig mye siden den gangen, forteller Kolstad med et smil.

I dag har PatoGen rundt 60 ansatte fordelt på virksomheten i Ålesund, Oslo og Oban i Skottland. Selskapet er norskeid gjennom Fürst Medisinsk Laboratorium, som er størst i norden og driver laboratorievirksomhet innen humanmedisin.

For Humlung føles det fint å kunne understreke nettopp det norske eierskapet.

– Det synes jeg er fint å påpeke, sier hun.

Samtidig har markedet endret seg kraftig siden etableringen; der PatoGen tidligere opererte i et marked med færre konkurrenter og mange mindre oppdrettsselskaper, møter de i dag større og mer profesjonelle kunder.

– Det har vært mange oppkjøp og sammenslåinger i næringen. Kundene har blitt større, og vi har fått flere konkurrenter.

Det betyr at det også blir stilt flere krav og forventninger til PatoGen, som i fjor omsatte for over 130 millioner kroner. 

En million prøver i året

Inne på laboratoriet i Ålesund håndteres prøver fra oppdrettsanlegg som ønsker svar på hvordan det står til med fisken deres.

I løpet av ett år analyserer PatoGen rundt en million analyser av laks, ørret og torsk.

Bak hvert prøvesvar ligger et omfattende system av laboratoriearbeid, teknologi, kvalitetssikring og faglige vurderinger. Humlung forklarer at oppdretterne selv tar ut prøvene, registrerer dem i PatoGens system og velger hvilke analyser de ønsker utført.

Prøvene sendes deretter til laboratoriet, hvor de undersøkes.

– I begynnelsen handlet det i stor grad om å finne ut om fisken hadde en bestemt sykdom. Kunden hadde en mistanke, sendte inn en prøve og fikk svar på om sykdommen var til stede.

Nå har behovene endret seg; oppdretterne ønsker ikke bare å vite hva som er galt - de vil også forstå hvor alvorlig situasjonen er, hvordan sykdommen kan utvikle seg og hva de kan gjøre for å begrense konsekvensene.

– Vi har gått fra å si at "dette ser vi", til å kunne fortelle hvilken risiko vi ser, og hva kunden bør følge med på videre.

Les også: 

Peter (27) er én av mange: – Noe er galt

Vil oppdage problemene før de blir store

En viktig del av utviklingen har vært etableringen av en egen histologiavdeling i 2019.

Histologi handler om å undersøke vev, blant annet for å se hvilke skader eller sykdomsforandringer som finnes i fiskens organer. PCR-analyser kan avdekke forekomst av bestemte virus og bakterier, mens histologiske undersøkelser viser hvordan sykdom og andre belastninger påvirker fiskens vev og organer.

PatoGen har i dag rundt 15 histologer med veterinærutdanning.  Ved å kombinere ulike analysemetoder kan selskapet gi oppdretterne et bredere bilde av fiskehelsen.

– Vi kan koble diagnosen til omfanget av sykdommen. Ved å sette sammen data og innsikt kan vi gi råd om tiltak som kan bidra til å redusere dødeligheten, øke slaktevekten og bedre fiskevelferden.

Målet er å bidra til en mer bærekraftig oppdrettsnæring.

For selv om sykdom og dødelighet lenge har vært kjente utfordringer i næringen, mener Humlung at bedre kunnskap gir oppdretterne større muligheter til å handle på et tidligere tidspunkt.

PatoGen har delt Norge inn i tre områder, sør, midt og nord, med en egen fiskehelseansvarlig for hver region.

Disse har tett kontakt med kundene og bidrar til å tolke resultatene fra laboratoriet.

– Vi gir kundene råd basert på det vi ser i analysene og den faglige kunnskapen vår. Så er det kunden som beslutter hvilke tiltak som skal gjennomføres. Enkelte aktører i markedet tilbyr også vaksiner og andre produkter, mens vi har valgt å rendyrke rollen som en uavhengig analyse- og rådgivningspartner. Det mener vi gir kundene trygghet for at rådene våre utelukkende bygger på en faglig vurdering, forteller Humlung.

Kunstig intelligens gir nye muligheter

Det er ikke bare laboratorieutstyret som har utviklet seg siden PatoGen startet opp - også kunstig intelligens er i ferd med å få en viktigere rolle i arbeidet.

Humlung forteller at selskapet arbeider med teknologi som kan gjøre det enklere å analysere og visualisere funn fra vevsundersøkelser. Der fagpersoner tidligere i større grad måtte beskrive forandringer gjennom manuelle vurderinger, kan digitale verktøy bidra til mer presise målinger.

– Hvis vi for eksempel undersøker et hjerte, kan vi bruke kunstig intelligens til å få mer eksakte prosentvise vurderinger av det vi ser.

Hun peker på at dette både kan bidra til økt presisjon og mer effektivt arbeid.

– Det skjer utrolig mye teknologisk, og det kommer stadig nye løsninger i næringen, det er veldig spennende å følge med på! 

For PatoGen handler utviklingen om å bruke teknologien til å gi kundene bedre og mer forståelige svar. Selskapet arbeider derfor også med å utvikle rapporteringsløsninger som gjør omfattende laboratorieresultater enklere å tolke.

Undersøker hvordan nytt fôr påvirker fisken

Arbeidet i syvende etasje handler heller ikke utelukkende om sykdom; PatoGen bistår også oppdrettsnæringen med å undersøke effekten av nye produkter, metoder og teknologier.

Det kan for eksempel være en fôrprodusent som ønsker å dokumentere at et nytt fôr gir bedre gjellehelse.

– Før produsenten begynner å selge fôret, vil de gjerne vite om det faktisk har den effekten de ønsker. Da kan vi hjelpe med å undersøke fisken før og etter et fôrbytte, forklarer Humlung.

Det samme gjelder nye metoder for avlusing; her kan laboratorieundersøkelser bidra til å avdekke hvordan behandlingen påvirker fisken, og om den kan føre til skader eller andre uønskede konsekvenser.

Også ved uforklarlig dødelighet kan Patogen bidra med mer omfattende kartlegging.

– Noen ganger har kunden en problemstilling de ikke kjenner svaret på. Da har vi både verktøyene og kompetansen som trengs for å undersøke nærmere.

Selskapet har dessuten utvidet virksomheten til blant annet bakteriologi og undersøkelser av vannkvalitet og smittestoffer i vann.

Det er særlig relevant etter hvert som oppdrett foregår både på land og til sjøs.

– Vi ønsker hele tiden å utvikle en produktportefølje som dekker hele verdikjeden, det er et viktig fokus for oss. 

Kan kartlegge virus i detalj

Blant teknologiene PatoGen benytter, er også sekvensering.

Mens tradisjonelle PCR-analyser undersøker om bestemte virus eller bakterier er til stede, kan sekvensering gi langt mer detaljert informasjon om arvematerialet som undersøkes. Teknologien kan blant annet brukes til å identifisere og sammenligne virusvarianter. Gjennom såkalte fylogenetiske analyser kan fagpersonene undersøke hvordan ulike virusstammer er beslektet.

Det kan gi viktig informasjon når oppdrettere forsøker å forstå smittesituasjonen i en fiskegruppe eller på tvers av anlegg.

Humlung forteller at sekvensering også kan være nyttig når det er behov for å bekrefte analyseresultater eller skille mellom genetisk materiale fra vaksiner og virus.

Slik har virksomheten beveget seg stadig lenger bort fra den opprinnelige modellen, der kunden først og fremst bestilte en test for én bestemt sykdom.

Mer enn et laboratorium

Selv om laboratoriet er en sentral del av virksomheten, rommer lokalene i Ålesund langt mer enn prøveanalyser; her finnes også økonomiavdeling, kvalitetsavdeling, bioteknologisk utvikling, rapportering og en omfattende IT-avdeling.

Når rundt en million prøver skal håndteres årlig, blir både datasystemer og informasjonsflyt avgjørende.

– Vi får inn enorme mengder data, og kundene ønsker gjerne å få resultatene direkte inn i sine egne systemer, forteller Humlung.

Det krever kontinuerlig utvikling av digitale løsninger, integrasjoner og systemer som sørger for at informasjonen kommer frem til riktig mottaker.

Samtidig arbeider selskapet hele tiden med å identifisere nye behov i oppdrettsnæringen: Hva blir den neste store utfordringen? Hvilke analyser vil kundene etterspørre? Og hvordan kan teknologien brukes på nye måter?

– Vi må hele tiden ha følere ute og forstå hva kundene trenger. Det er noe Patogen har vært historisk dyktige på, og noe vi kommer til å jobbe hardt for å kunne fortsette med, sier Humlung. 

– Kvaliteten har aldri endret seg

Å bygge en virksomhet fra noen få ansatte til et internasjonalt fagmiljø har ikke vært uten utfordringer.

Trine Kolstad beskriver en arbeidshverdag preget av stadig utvikling, omstillinger og nye krav.

– Det har vært krevende å vokse. Omstilling er krevende, og det er noe vi står i hele tiden.

Samtidig er det nettopp muligheten til å utvikle noe nytt som gjør arbeidet spennende.

– Det skjer noe hele tiden; vi får være kreative, skape nye løsninger og se at det vi gjør, faktisk har en effekt. Det er veldig inspirerende, det er nok grunnen til at jeg har blitt i selskapet i 18 år nå, smiler hun. 

Gjennom årene har selskapet arbeidet målrettet med å gjøre laboratorieprosessene mer effektive, uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten.

Ifølge Kolstad har dette vært en rød tråd helt siden oppstarten.

– Vi har hele tiden jobbet med å bli smartere og mer effektive, og med å utvikle systemer som både holder høy kvalitet og fungerer godt i praksis.

Hun mener at mye har forandret seg siden hun begynte i selskapet i 2008, men én ting står fortsatt fast: 

– Vi har alltid vært veldig bevisste på kvaliteten i alt vi gjør. Det har aldri endret seg, og det er jeg veldig stolt av.

Et lite synlig miljø med stor rekkevidde

For dem som beveger seg gjennom Ålesund sentrum, er PatoGen kanskje bare et navn på en oversikt over virksomhetene i bygget. Men, bak dørene i syvende etasje foregår det arbeid som strekker seg langt utover bygrensene.

Her analyseres prøver, undersøkes sykdommer, utvikles teknologi og bearbeides informasjon som skal hjelpe oppdrettere med å holde fisken friskere.

Fra den spede begynnelsen i 2005 har selskapet vokst til en virksomhet med kunder og medarbeidere også utenfor Norges grenser.

Til tross for at både teknologien, kundene og markedet har endret seg, er ambisjonen fortsatt den samme som da de to gründerne startet opp: Å bruke kunnskap og teknologi til å skape bedre fiskehelse.

– Det er det som gjør dette så spennende! Det er også høy innovasjonstakt i næringen, og fortsatt stor vilje til å undersøke og utvikle løsninger som kan bedre fiskehelsen. Vi må hele tiden utvikle oss og se etter nye muligheter.

Les også: 

Fra to PCer til over 50 ansatte