Kontrollerte branner forhindrer katastrofer

Se bildene fra brannen nederst i artikkelen. 

Bak de kontrollerte flammene ligger et alvorlig budskap:

– Hvis vi ikke gjør dette, risikerer vi flere ukontrollerte branner som den vi nylig opplevde på Sukkertoppen, sier Fjørtoft til iÅlesund. 

Les også: 

Brannen: – Vi trodde vi skulle miste alt

Stor risiko for villbrann

De siste ukene har vist hvor raskt det kan gå galt.

Brannen på Sukkertoppen var dramatisk - og kunne ha endt langt verre. Nå advarer fagfolk om at situasjonen langs kysten er alvorlig.

– Brannfaren er stor. Når det først begynner å brenne på feil tidspunkt, kan det få enorme konsekvenser, sier Fjørtoft.

Han peker på at tett vegetasjon og gjengrodd landskap gir langt kraftigere branner enn før – med større fare for både eiendom og liv, i tillegg til det økonomiske aspektet ved nødvendig utrykning. 

Brenner for å unngå katastrofe

På Vigra er det blant annet derfor satt i gang kontrollerte lyngbranner.

Tiltaket kan virke dramatisk, men er et bevisst grep for å redusere risikoen for nettopp ukontrollerte branner.

– Når vi brenner kontrollert, fjerner vi drivstoffet som ellers kan føre til store villbranner, forklarer han.

Denne gangen er rundt 200 dekar brent, men behovet er langt større.

– Det er kanskje 1000 dekar som burde vært brent. Men, vi må ta det steg for steg og vil la vegetasjonen her vokse ut igjen før vi brenner nye områder neste år, sier Fjørtoft. 

Les også: 

Politiet har fått flere tips etter brannen i Ålesund

Gjengroing gjør det farligere

Problemet har bygget seg opp over tid.

Etter krigen har tradisjonen med lyngbrenning gradvis forsvunnet. Samtidig har utmarka blitt mindre brukt, og vegetasjonen har fått vokse fritt.

– Før var det lettere å brenne. Nå har vi mer vegetasjon, mer varmeutvikling og flere bygg i utmarka. Det gjør det mye mer krevende – og farligere, sier Fjørtoft.

Han mener nettopp dette er en viktig årsak til at branner kan utvikle seg raskere og mer ukontrollert i dag.

Naturtype i ferd med å forsvinne

Kystlyngheia, som nå brennes, er samtidig en av Norges mest truede naturtyper. Det er en annen årsak til at det nå iverksettes kontrollerte branner; for å bevare en lang kysttradisjon. 

Kystlyngheia har eksistert i over 5000 år og var tidligere dominerende langs hele kysten. I dag er den i ferd med å forsvinne.

– Mange arter er helt avhengige av dette landskapet. Når lyngheia gror igjen, forsvinner også livsgrunnlaget deres, sier Fjørtoft.

Les også: 

– Vi skjønte at dette kunne gå galt

Nytt liv fra asken

Selv om området nå er svart av sot og aske, vil det ikke vare lenge.

– Det blir langt bedre når det kommer mer nedbør etter hvert. Om noen uker begynner det å spire igjen. Først kommer urter, blomster og gress, før lyngen tar over igjen, forklarer han.

Om 15 til 25 år er området klart for ny brenning på det området som nå ble brent – hvis man klarer å holde tradisjonen i live.

Må bygge opp kunnskapen igjen

En av de største utfordringene er at kunnskapen om lyngbrenning nesten har utdødd, men at det nå er i ferd med å snu etter at viktigheten av arbeidet har blitt tydeligere - blant annet etter brannen på Sukkertoppen.

– Mange av de som kunne dette er borte. Vi må bygge opp kompetansen på nytt, sier Fjørtoft.

I vinter deltok rundt 40 personer på kurs på Vigra,30 av disse deltok på den praktiske delen denne lørdagen. 

– Dette er forebygging

Budskapet er tydelig:

Kontrollerte lyngbranner handler ikke bare om natur – men om sikkerhet.

– Dette er forebygging. Alternativet kan bli store, ukontrollerte branner med enorme kostnader, sier Fjørtoft.

Og etter det som skjedde på Sukkertoppen, er det et budskap flere nå lytter til.

Foto: Purins Photography / Adrians Karlis Purins