Brannen: – Vi trodde vi skulle miste alt

Dagen etter storbrannen ved Sukkertoppen står Atlanterhavsparken fortsatt, men kontrastene er brutale.

Fra samme punkt kan man se to helt ulike virkeligheter: I den ene retningen står akvariet uskadd. I den andre ligger store områder med mark, myr, skog og turområder nedbrent over flere kvadratkilometer.

– Vi krysser fingrene for folkene og hjemmene på andre siden av Sukkertoppen, skriver administrerende direktør Kjetil Aarseth, på Facebook. 

Dramatisk

Tirsdag var situasjonen dramatisk. Allerede i den første fasen av brannen sto vinden rett mot Atlanterhavsparken.

– I går trodde vi at Atlanterhavsparken skulle gå tapt minst to ganger. Det tok fyr i terrenget oppom oss, og vinden sto hardt i vår retning. Det gikk skremmende fort, forteller Aarseth.

Ansatte kastet seg rundt.

– Alle med viktige oppgaver fikk på seg vester, tok samband og gikk i gang. Slanger fylt med tusenvis av liter vann ble dratt hundrevis av meter gjennom ulendt terreng.

Først handlet det om å redde egen arbeidsplass.

Deretter om å bistå brannvesenet.

– Vi måtte ta vare på gjestene, på hverandre, og samtidig orientere politi og media. Det var timevis med hardt arbeid.

Trodd det var over – så snudde det

Etter en intens innsats trodde de at faren var over.

– Vi hadde high fives og tok en liten pause med fiskekaker fra eget kjøkken. Men så kom brannen tilbake.

Vindkast i orkan styrke snudde situasjonen på nytt.

– Vinden ga næring til flammene og rev beina under slitne folk. Vi måtte ut igjen.

Kjempet med det de hadde

I den andre fasen handlet det om å bruke alt som var tilgjengelig.

– Vi bar utstyr i tungt terreng, kastet sand, gravde med bare hendene mens vi ventet på spader. Vi brukte det vi hadde.

Aarseth beskriver en innsats langt utenfor det normale.

– En Atlanterhavsparken-jakke kan slokke brann hvis den dyppes i sjøen først og viljen er sterk nok. Den som vet, vet.

Samtidig ble situasjonen stadig mer alvorlig.

– Politi og brannfolk begynte å telle ned. Beskjedene ble strengere: Nå må dere snart gi opp og trekke dere ut.

Men de ansatte holdt stand litt til.

– Vi kunne ikke miste arbeidsplassen. Formålet. Dyrelivet.

– Helt sikker på at vi kom til å tape

Utover ettermiddagen så det mørkt ut.

– Rundt klokka 19 var jeg helt sikker på at vi ikke kom til å redde Atlanterhavsparken. Da tok jeg en ny opptelling over folkene. Nå måtte vi forberede oss på å redde oss selv.

Men så skjedde det som snudde alt.

– Det var et nesten eventyrlig øyeblikk. Innsatsen fra oss, brannvesenet og en endring i vinden ga oss en ny sjanse.

Resultatet er at Atlanterhavsparken fortsatt står.

– Bygget står fremdeles, sier Aarseth.

Gjennom natten har ansatte vært i beredskap sammen med nødetatene.

– Vi har hatt vakter ute i terrenget for å følge med og slokke nye tilløp. Vi har aldri vært i noe sånt før. Men i går og i natt var vi det.

Aarseth er tydelig på at dette var en felles innsats fra alle involverte: 

– Vi hadde aldri klart dette uten brannvesenet. Men, de hadde heller ikke klart det uten oss.