– Hva med nissene mine?

- Åh nei, hva skjer med nissene nå?!

- Det var vel noe av det første Julia sa, da vi så hvor utbredt brannen etter hvert ble, forteller mamma Aleksandra Sliwinska.

Langs stiene opp mot Sukkertoppen hadde hun, sammen med mamma Aleksandra, brukt uke etter uke på å plassere ut små nisser. Under trær, bak steiner og oppå grener hadde de laget små stopp på veien. Små, hyggelige overraskelser for dem som tok turen opp den populære fjellturen. For mange var det bare en tursti, men for Julia hadde det blitt noe helt eget.

En nisse som ikke skulle være alene

Det hele startet med én liten figur som sto der alene. Det syntes ikke Julia var noe fint.

- Fordi det var først en små nisse som var helt alene. Han trengte noen venner, sier hun sjenert.

Det som begynte som en liten tanke, utviklet seg raskt til noe mer. Én nisse ble til flere, og etter hvert hadde hun plassert ut rundt 15 små figurer langs stien. Hun var nøye på hvor de skulle stå, og valgte ut steder der de kunne få være i fred, men samtidig bli oppdaget av nysgjerrige turgåere.

- Vi finner sånne steder hvor ingen klarer å ta dem, forteller hun.

De er ikke gjemt bort, men heller ikke plassert rett frem. Akkurat nok til at man må se litt ekstra.

Ville gjøre folk glade

For Julia er motivasjonen enkel:

- At de blir glade, det er det jeg vil.

Hun vet selv hvordan det føles å oppdage noe uventet på en tur, og ønsket å gi den samme opplevelsen til andre. Små nisser som plutselig dukker opp langs stien, kan være nok til å få både barn og voksne til å stoppe opp, se seg rundt og kanskje oppleve turen på en litt ny måte.

Da alt sto i fare

Så kom dagen hun aldri hadde sett for seg. Mens hun satt på skolen, oppdaget hun røyk fra Sukkertoppen.

- Jeg så det på skolen, jeg så at det begynte å brenne, sier Julia alvorlig.

Tankene gikk umiddelbart til nissene hun hadde brukt så lang tid på å plassere ut. Og bekymringen kom raskt.

- Ble du redd for nissene dine? spør vi.

- Ja, svarer hun stille.

Plutselig handlet alt om usikkerhet. Var de borte? Var alt hun hadde laget til, i sitt eget lille nisseunivers, forsvunnet i flammene?

Et lite univers med stor betydning

For mamma Aleksandra var tanken bak nissene langt mer enn et lite hobbyprosjekt. Hun forteller at det betyr mye, både for Julia og for andre barn.

- Det betyr veldig mye for henne. Og jeg tror det betyr noe for andre barn også, sier hun.

Hun beskriver en hverdag mange kjenner seg igjen i, der det ikke alltid er like lett å få barna ut.

- Det går i TV-titting, popcorn, spill… det er ikke så enkelt å få dem med ut. Men vi prøver å gå så ofte vi kan, sier hun.

Gjennom nissene har turene fått et nytt innhold. Det handler ikke bare om å gå, men om å lete, finne og oppdage.

- Hvis bare ett barn velger bort Netflix for å gå til Sukkertoppen, så er det en seier, sier hun. Og hun har jo helt rett i det.

– Vi var helt knust

Da brannen startet, ble det en følelsesmessig påkjenning for hele familien.

- Vi var helt knust. Først tenkte vi på nissene, og så på dyrene og menneskene, forteller Aleksandra.

Samtidig sitter hun igjen med en stor respekt for innsatsen som ble lagt ned i slukningsarbeidet:

- De som jobbet med å slukke brannen, både brannvesen, sivilforsvaret og helikopterførerne, er utrolig modige. Det de har gjort for å sikre bebyggelsen, er helt fantastisk.

En plan som kanskje må bygges opp igjen

Før brannen hadde Julia allerede begynt å planlegge neste steg. Neste nisse-strek. Hun hadde fått sitt eget lille gnome-hus av Sukkertoppen Vel - et prosjekt hun gledet seg til å gjøre klart til påske, med pynt, figurer og små detaljer som skulle glede dem som tok turen opp.

Nå er det usikkert hva som er igjen.

Det lille universet hun hadde begynt å bygge, kan være helt borte, eller kanskje står noe av det fortsatt der.

Vil opp igjen

Likevel er det ingen tvil om hva Julia ønsker.

- Jeg har lyst til å fortsette, sier hun modig.

Når det igjen blir trygt å gå opp på Sukkertoppen, vet hun nøyaktig hva hun vil gjøre først.

- Jeg skal sjekke alle nissene, om de er der da, forteller Julia.

Hun håper at noen av dem kanskje har klart seg.

Starter på nytt

Uansett hva de møter der oppe, er planen klar. Familien skal opp igjen, rydde og bygge opp det som eventuelt er borte.

- Vi vet at vi kan bygge det opp igjen, sier mamma, Aleksandra.

Og nye nisser er allerede klare til å få sin plass på fjellet.

Et lite ønske til alle som går tur

Julia har også en liten oppfordring til alle som går tur på Sukkertoppen:

- Vær så snill, ikke ta med dere noen av nissene. De har funnet sin plass, og skal glede mange.

La dem få stå, er oppfordringen. Slik at flere kan få oppleve den samme gleden av å finne dem.

Historien er ikke over

Kanskje noen av nissene fortsatt står der oppe. Kanskje ikke.

Men uansett hva som møter dem når de går opp igjen, er én ting sikkert:

Historien om Sukkertoppens småfolk er ikke over. Den er bare i ferd med å starte litt på nytt.