Her skjulte de krigsfanger i fjellet

Hverdagen på setra var fysisk krevende og isolert. Arbeidet stoppet aldri, og avstanden til bygda gjorde at alt måtte bæres – enten det var mat, redskaper eller ferdige produkter.

Det gir et tydelig bilde av hvordan folk faktisk levde langs fjorden, ikke bare for generasjoner siden – men helt frem til etter krigen.

Den skjulte historien fra 1945

Men Vikasetra rommer mer enn fortellinger om slit og hverdagsliv.

Våren 1945 ble flere russiske krigsfanger fraktet i skjul over fjorden og opp til setra. Lokale familier tok på seg ansvaret for å holde dem skjult – vel vitende om hva som sto på spill.

Dette var en operasjon basert på tillit og taushet. Bare et fåtall visste hva som foregikk.

Fangene måtte holde seg inne på små områder for ikke å bli oppdaget. Samtidig ble mat fraktet opp gjennom terrenget – ofte i all stillhet og med stor risiko.

Nattlige transporter og skjulte signaler

Transporten over fjorden foregikk om natten. Enkle lyssignaler ble brukt for å koordinere – og alt måtte skje raskt og presist.

Feil kunne få fatale konsekvenser.

Likevel lyktes de. Flere av krigsfangene overlevde takket være innsatsen til menneskene i området.

Kampen for å bevare minnene

I dag er det lite som avslører hva som en gang skjedde her. Bygningene på Vikasetra var i ferd med å rase sammen før restaureringsarbeidet startet.

Gjennom målrettet arbeid er setra nå sikret – ikke bare som bygninger, men som bærere av historier.

– Uten disse bygningene forsvinner også fortellingene, er budskapet fra de som står bak arbeidet.

Historien om Vikasetra er en påminnelse om hva vanlige mennesker er i stand til når det virkelig gjelder.

Mot, stillhet og vilje til å handle.

Men dette er ikke den eneste historien som sitter i veggene her oppe.

I neste episode av Gårdene langs Storfjorden går vi flere hundre år tilbake i tid – til en skjebne som er langt mørkere. En historie om frykt, hemmeligheter og brutale konsekvenser, som fortsatt kaster skygger over landskapet.