aktuelt
Fjellet smelter frem en ukjent historie
Over 1300 bogestillinger og tusenvis av kulturminner viser spor etter en lite kjent fangstkultur i Tafjordfjella.
I høyder på opptil 1700 meter over havet ligger sporene etter mennesker som levde og jaktet i Tafjordfjella for flere tusen år siden.
Steinmurer, fangstgraver, boplasser og mer enn 1300 bogestillinger forteller om en omfattende fangstkultur som lenge har vært lite kjent.
Annonse
Nå har arkeolog Runar Hole og lokalhistoriker Astor Furseth samlet kunnskapen i en ny bok om det spektakulære fjellområdet på Indre Sunnmøre.
– Jeg mener at vi ikke lenger kan fortelle norsk historie uten å ta Tafjordfjella med, sier Hole.
Historien som lå skjult under isen
Tafjordfjella er blant de største og mest villmarkspregede fjellområdene i Sør-Norge. Ifølge forfatterne viser nyere kunnskap at deler av området ble isfritt tidligere etter siste istid enn man lenge har trodd.
Annonse
Det åpner for at fjellene kan inneholde spor etter noe av den tidligste menneskelige aktiviteten i norske høyfjell.
– Den aller eldste historien i Norge har i stor grad handlet om kysten, ikke fjellet. Men i Tafjordfjella ligger det en mengde spor etter mennesker som jaktet på rein gjennom tusenvis av år, forteller Furseth.
Mange av sporene har vært skjult av snø og is. Etter hvert som isen trekker seg tilbake, kommer stadig mer av den gamle historien til syne.
– Nå smelter fjellet frem sin egen historie. Og den er langt større enn vi visste, sier Furseth.
Over 1300 bogestillinger
Blant de mest oppsiktsvekkende funnene er de mange bogestillingene, steinbygde skjulesteder som jegere kunne bruke under villreinjakt.
Annonse
Ifølge Hole er det registrert over 1300 slike stillinger i Tafjordfjella. De fleste ligger mellom 1400 og 1700 meter over havet.
– Det er blitt et omfattende materiale etter en gammel fangstkultur som har vært lite kjent, sier arkeologen.
Til sammen er det registrert mer enn 3000 kulturminner i fjellområdet og funnene viser hvor viktig høyfjellet har vært som jaktområde gjennom lange tidsperioder. Samtidig reiser de en rekke spørsmål.
Hvem var menneskene som ferdedes her? Hvor kom de fra? Hvordan organiserte de jakten, og hvordan klarte de å leve og arbeide under så krevende forhold?
Jakten på et ukjent fjellfolk
Det er nettopp disse spørsmålene Hole og Furseth forsøker å komme nærmere svarene på i den nye boken. Sammen med lokalkjente og fagfolk har de dokumentert jaktområder, steinmurer, redskaper og boplasser gjennom tekst og bilder.
Annonse
Noen av funnene er lette å forstå. Andre er langt vanskeligere å tolke.
– Et ukjent fjellfolk levde i Tafjordfjella. Hvem var de, og hvordan levde de? Steinmurer, redskaper og boplasser gir glimt av menneskene som brukte fjellet, forteller Furseth.
Han understreker at arbeidet også handler om å skille mellom det man faktisk vet, og det man foreløpig bare kan anta.
– Boken gransker sporene og prøver å sette dem inn i en større sammenheng, uten å gjøre hypoteser om til sikre svar.
Kan endre forståelsen av fortiden
De omfattende registreringene utfordrer forestillingen om høyfjellet som et område der mennesker bare unntaksvis oppholdt seg i den eldste delen av historien.
Annonse
I Tafjordfjella finnes det spor etter organisert jaktaktivitet gjennom tusenvis av år. Forfatterne mener materialet fortjener en langt større plass i fortellingen om Norges fortid.
Samtidig er mye fortsatt uavklart. Kulturminnene dokumenterer menneskelig aktivitet, men det er ikke nødvendigvis mulig å fastslå alderen på hvert enkelt funn uten nærmere undersøkelser.
Det er nettopp derfor den nye kunnskapen er så interessant, mener forfatterne.
– Boken forteller om hvordan snø og is i vår tid trekker seg tilbake og viser frem et kulturhistorisk fjellandskap som tidligere ikke er blitt undersøkt, sier Hole.
Han beskriver et landskap som i lang tid har vært skjult, men som nå gradvis blir kartlagt og forstått. Boken handler om menneskene som en gang beveget seg gjennom fjellene, og om historien som fortsatt ligger der og venter på å bli oppdaget.
