Meninger • Lene Trude Solheim
Hvorfor eier svenskene Norge?
Color Line-salget føyer seg inn i en utvikling der utenlandske eiere tar kontroll over stadig flere norske bedrifter. Det reagerer regiondirektøren for NHO Møre og Romsdal sterkt på.
Denne uken ble det kjent at svenske Stena kjøper Color Line. Norges største rederi på utenlandsruter hadde nærmere 3,6 millioner passasjerer i fjor. Etter 30 år med norske eiere vil selskapet bli kontrollert fra Sverige når salget er godkjent.
Kjøperen er et av Sveriges største industrikonsern, som eies av familien Olsson i Gøteborg.
Annonse
Salget bekrefter et mønster vi har sett de siste årene. Utenlandske aktører kjøper opp norskeide bedrifter og svært mange av dem er basert i Sverige. Svenske investorer ser på Norge som et attraktivt land å investere i. Det paradoksale er at norske eiere bosatt i Norge ikke har de samme forutsetningene for å gjøre det samme. Resultatet er at svenske investorer kjøper og norske eiere selger.
Color Line er bare den siste i rekken. I løpet av de siste årene har rederier som Fjord1, Norled, Torghatten og Boreal fått utenlandske eiere. Sammen står de for det aller meste av ferge- og hurtigbåttrafikken i Norge.
Det som en gang var norskeid kystinfrastruktur eies i dag i hovedsak av fond i Nederland, Frankrike, Finland, Canada og Sverige.
Sævik-familien fra Fosnavåg var i over ti år en sentral eier av Fjord1. I 2023 ble selskapet solgt til utenlandske fond og investorer. Familien har selv pekt på at formuesbeskatningen var en viktig årsak til salget.
Annonse
Kapitalen velger Sverige og Sverige velger Norge
Sverige har over lang tid satset målrettet på privat eierskap, venturekapital og vekstbedrifter. Stockholm har i dag et av de sterkeste kapitalmiljøene i Europa. Samtidig ser vi at svenske investorer i økende grad kjøper seg inn i norske vekstselskap og etablerte bedrifter.
Det er ikke tilfeldig. Kapital og kompetanse søker seg dit rammevilkårene er best. Sverige fjernet formuesskatten for nesten tjue år siden. Svenske eiere trenger ikke å ta ut utbytte for å betale skatt på verdier som er bundet opp i bygg, maskiner og arbeidsplasser. Kapitalen kan i stedet reinvesteres i egne selskaper. Det gir svenske aktører økt finansiell styrke, som de blant annet bruker til å kjøpe opp norske selskap.
Norske næringslivsledere, investorer og NHO har lenge advart om at Norge taper terreng i kapitalmarkedet. Når de store oppkjøpene i Norden går fra øst mot vest i stor skala, er det på tide å reflektere over hvorfor dette skjer.
Skattekommisjonen la i sommer fram sine anbefalinger, og høringen er nå avsluttet. Det politiske arbeidet med å få til et skatteforlik er i gang.
Her står det mye mer på spill enn tekniske skatteregler. Det handler om hvem som skal eie norske bedrifter. Det handler om hvor investeringene styres fra, hvor kompetansen bygges og hvor morgendagens arbeidsplasser skapes.
Annonse
Særlig viktig for Møre og Romsdal
For eksportregioner som Møre og Romsdal står mye på spill. Fylket vårt har vært bygd på familieeide bedrifter innen maritim næring, sjømat, møbler og leverandørindustri. Mange konkurrerer daglig mot internasjonale aktører med andre rammevilkår. Når et generasjonsskifte eller en vekstfase krever kapital, ser vi at det er utenlandske investorer og oppkjøpsfond som har muskler og vilje.
Svenskene har forstått noe vi ennå ikke har tatt inn over oss: Norske bedrifter er verdt å eie. Spørsmålet er hvorfor vi har gjort det dyrere for norske eiere enn for svenske å eie dem. Så lenge det er slik, vil mønsteret bestå. Kapitalen velger Sverige og Sverige velger Norge.
