samfunn
Møre og Romsdal nær fylkestoppen
83,2 prosent av 2019-kullet fullførte videregående, men én av ti sluttet underveis.
Møre og Romsdal fortsetter å markere seg som et av fylkene i Norge der flest elever fullfører videregående opplæring.
Av elevene som startet på videregående i 2019, hadde 83,2 prosent fullført og bestått innen fem eller seks år, avhengig av utdanningsprogram.
Annonse
Det er en økning fra 82,8 prosent for 2018-kullet og 80,6 prosent for elevene som startet i 2014.
På fem årskull har gjennomføringen dermed økt med 2,6 prosentpoeng, basert på de oppgitte prosentandelene. Bare tre fylker gjør det bedre: Rogaland med 83,5 prosent, Akershus med 84,2 prosent og Oslo med 85,3 prosent.
Guttene så vidt foran på yrkesfag
Møre og Romsdal har tradisjonelt hatt en høy andel elever som velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette gjør resultatene særlig interessante, ettersom gjennomføringen på yrkesfag generelt er lavere enn på studieforberedende utdanning.
Annonse
En av utfordringene for yrkesfagelever kan være å få læreplass. For 2019-kullet i Møre og Romsdal var det nesten ingen forskjell mellom kjønnene på yrkesfag.
74,6 prosent av guttene fullførte, mot 74,3 prosent av jentene.
På studieforberedende utdanningsprogram er forskjellen større. Her fullførte 93,8 prosent av jentene, sammenlignet med 90 prosent av guttene. Tallene viser dermed at gjennomføringen er høyest på studieforberedende, men at forskjellen mellom gutter og jenter er svært liten på yrkesfag.
Én av ti slutter underveis
Selv om stadig flere fullfører, viser tallene også at en betydelig andel elever ikke kommer gjennom utdanningsløpet.
Av dem som startet videregående i 2019, sluttet 10,3 prosent underveis.
Annonse
Samtidig fullførte 72,9 prosent innen normert tid. Det vil si tre år for studieforberedende utdanning og normalt fire år for yrkesfag.
Ytterligere 10,3 prosent brukte inntil to år ekstra på å fullføre.
Årsakene kan være flere, blant annet omvalg, sykdom, behov for å ta et skoleår på nytt eller et friår.
I tillegg gjennomførte 1,8 prosent med planlagt grunnkompetanse, mens 2,2 prosent hadde gjennomført Vg3 eller gått opp til fag- eller svenneprøve uten å bestå.
Etter fem eller seks år var 2,5 prosent av elevene fortsatt i videregående opplæring.
