samfunn
– Vi kjemper med nebb og klør
Musikkterapi innebærer at musikk og musikalsk samhandling brukes målrettet for å fremme helse, utvikling og livskvalitet. Det blir ikke prioritert i Møre og Romsdal.
Musikkterapi trekkes frem som et område med stort potensial i helse- og omsorgstjenestene.
Men; tilgangen på tilbudet varierer betydelig mellom ulike deler av landet, viser Fylkesstatistikk 2026 fra Møre og Romsdal fylkeskommune.
Annonse
Tall fra Norsk pasientregister for perioden 2016 til 2025 viser store forskjeller mellom helseforetakene når det gjelder pasienter som er registrert med kode for musikkterapi. Helse Midt-Norge ligger blant de laveste i landet.
Musikk som helseressurs
Musikkterapi innebærer at musikk og musikalsk samhandling brukes målrettet for å fremme helse, utvikling og livskvalitet.
Metoden kan blant annet være aktuell for personer med demens, barn med funksjonsnedsettelser og mennesker som mottar behandling eller oppfølging innen rusomsorgen.
Annonse
Fylkeskommunen peker på at det finnes musikkterapeuter i Møre og Romsdal, men at tilbudet varierer betydelig mellom ulike områder. Samtidig trekkes koblingen mellom helse og kultur fram som et felt med uutnyttede muligheter.
– Vi kjemper med nebb og klør
Til tross for økende oppmerksomhet rundt musikkterapi, blant annet gjennom NRK-serien «Demenskoret», opplever musikkterapeut Iris Ramona Fossheim at fagfeltet hennes fremdeles blir nedprioritert i Møre og Romsdal.
– Jeg er enig i at vi er dårlige på dette her. Det er mange andre byer som er flinke til å bruke musikkterapi innen rus og psykiatri, men her er det veldig lite, sier hun til iÅlesund.
Fossheim pendler fra Stordal og arbeider blant annet i Sula kulturskole, med demenskor i kommunen og egne engasjementer. Hun har også erfaring fra fengsel, arbeid med barn og mennesker med psykiske helseutfordringer.
Hun mener at musikkterapi kunne vært brukt langt mer systematisk i både helsevesenet, rusomsorgen, skoler og barnehager.
Annonse
– Må hele tiden bevise oss
Ifølge Fossheim er økonomi en av de største hindringene for å utvikle tilbudet.
– Vi har jevnlige nettverkssamlinger for musikkterapeuter, og hver gang snakker vi om nedskjæringene. Vi blir begrenset, og du skal være veldig heldig om du får en hundre prosent stilling i dette yrket.
Hun forteller at mange må kombinere flere engasjementer for å kunne arbeide med faget.
– Mange har lyst til å satse på musikkterapi, men har ikke økonomi til det. Vi strekker oss så utrolig langt for å vise hva vi kan få til. Vi må hele tiden bevise at det vi gjør, er verdt å satse på. Det er slitsomt, selvfølgelig. Det er en lang og omfattende utdannelse med både bred og spisset kompetanse, sier hun.
Samtidig opplever hun at mange misforstår hva en musikkterapeut faktisk gjør.
Annonse
– Vi kommer ikke inn med en ukulele og skal synge deg frisk, sier hun og ler litt.
– Vi holder ikke på med noe hokus pokus. Vi har virkelig peiling på det vi driver med etter flere år med studier innenfor både psykologi, pedagogikk, helse, helse og musikk, musikkens påvirkning… Listen er veldig lang, legger hun til.
– Å snakke er ikke alltid nok
Fossheim har selv sett hvordan musikk kan bidra til mestring, kommunikasjon og fellesskap. Hun trekker blant annet frem erfaringer fra Ålesund fengsel, der musikklytting åpnet for gode samtaler, og fra demenskor, der deltakerne får oppleve trygghet og tilhørighet selv om hukommelsen svikter.
– De husker kanskje ikke navnet mitt, men de vet at jeg er dirigenten. De vet kanskje ikke at de skal på øving den dagen, men når vi først begynner å spille så kan de teksten.
For mennesker som strever med å sette ord på følelsene sine, mener hun at musikken kan være en viktig inngang til samtaler.
Annonse
– Å bare prate er ikke alltid nok; det er her vi kommer inn som en ekstra ressurs.
Hun understreker samtidig at musikkterapi verken erstatter annen behandling eller passer for alle.
– Det er ingen «quick fix». For noen fungerer det fra første stund, mens det tar lengre tid for andre. For noen passer det ikke for i det hele tatt, og det er også helt greit.
Nå håper hun at flere kommuner, institusjoner og fagmiljøer vil se mulighetene som ligger i tilbudet.
– Jeg skulle gjerne sett at flere barnehager, skoler og institusjoner tok imot veiledning. Musikk er ikke bare for musikere; musikk er for absolutt alle!
– Vi utvikler hørselen vår allerede i mors liv, det ligger ekstremt mye forskning på musikkterapi ute, og det er ingen tvil om at det virker. Det har jeg selv mange gode eksempler på, så håpet er at enda flere skal få øynene opp for det. Jeg har holdt flere undervisninger om musikkterapi i ulike instutisjoner som barnehage og skole — håpet mitt er at enda flere har lyst til å benytte seg av det fremover. Der er så viktig, så kult og så enormt omfattende!
Annonse
Store forskjeller mellom helseforetakene
Ifølge fylkesstatistikken viser registreringene fra Norsk pasientregister store variasjoner i bruken av musikkterapikoder i spesialisthelsetjenesten.
Helse Midt-Norge er blant regionene med færrest slike registreringer, det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at regionen har tilsvarende lite musikkterapi totalt.
Statistikken omfatter pasienter som er registrert med en kode for musikkterapi i helseforetakene, og gir ikke en fullstendig oversikt over tilbud i kommunale tjenester eller andre virksomheter. Tallene alene viser heller ikke om forskjellene skyldes ulik tilgang på musikkterapeuter, forskjeller i behandlingstilbud eller ulik registreringspraksis.
Kan brukes på flere områder
Fylkeskommunen viser til at kulturfaglig kompetanse kan spille en større rolle i samfunnsutviklingen.
Annonse
Også i den offentlige utredningen Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden blir musikkens betydning for blant annet utdanning og helse trukket frem.
I Møre og Romsdal brukes allerede kulturskoleansatte på tvers av flere sektorer. 26 prosent av undervisningspersonalets samlede årstimer i kulturskolene går til aktiviteter utenfor den ordinære undervisningen for kulturskoleelever, som blant annet kan være aktiviteter rettet mot eldre, barnehager eller grunnskoler.
