aktuelt
Slakter helseplanen: – Kan ikke støtte den
Møre og Romsdal fylkeskommune krever endringer og advarer mot færre ansatte, ambulansekutt og sentralisering.
Fylkesutvalget har sendt sin uttalelse til Helse Midt-Norge om Regional utviklingsplan 2027–2040.
Konklusjonen er klar:
Annonse
– Møre og Romsdal fylkeskommune kan ikke støtte planen slik den nå foreligger, heter det i uttalelsen.
Fylkesutvalget mener at planen ikke tar tilstrekkelig hensyn til det de beskriver som dokumenterte og økende forskjeller i bemanning, kapasitet og finansiering mellom helseforetakene i regionen.
Frykter opptil 600 færre ansatte
Et av hovedpunktene er den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal.
Annonse
Fylkesutvalget viser til et omstillingskrav på rundt én milliard kroner og risiko for at Helse Møre og Romsdal (HMR) kan ende med mellom 300 og 600 færre ansatte.
– Dette er en systematisk svekkelse av spesialisthelsetjenesten i vårt fylke, skriver fylkesutvalget.
De mener at Helse Møre og Romsdal allerede har vesentlig lavere bemanning per innbygger enn både St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag. Samtidig viser de til en eldre befolkning, større geografiske avstander og flere kroniske og sammensatte pasientforløp i Møre og Romsdal.
Krever PCI-behandling i fylket
Fylkesutvalget trekker også fram kravet om et eget PCI-tilbud i Møre og Romsdal. PCI er behandling som brukes for å åpne trange eller tette blodårer i hjertet, blant annet ved akutt hjerteinfarkt.
Ifølge fylkesutvalget har Møre og Romsdal over 400 pasienter årlig som trenger PCI-behandling, og som derfor må fraktes til St. Olavs hospital – ofte med helikopter.
Annonse
De viser til Helse Møre og Romsdals egen utredning fra 2022, som ifølge uttalelsen dokumenterte et tilstrekkelig pasientgrunnlag for et eget PCI-tilbud og en forventet innsparing på flere titalls millioner kroner årlig.
At PCI-kapasitet ikke er tatt inn som et strategisk mål i utviklingsplanen, omtaler fylkesutvalget som «faglig uforsvarlig».
Fylkeskommunen krever også en satsing på robotkirurgi, og mener dette bør bygges opp der det allerede finnes relevant fagkompetanse i fylket.
Mener at HMR er underfinansiert
Også måten pengene fordeles mellom helseforetakene på får kraftig kritikk: fylkesutvalget mener at Helse Møre og Romsdal over tid har vært underfinansiert gjennom den såkalte Magnussen-modellen.
Ifølge uttalelsen har tung vekting av historiske kostnader gitt St. Olavs hospital en varig fordel. Fylkeskommunen mener dette skaper en negativ spiral der lavere rammer gir lavere aktivitet, som igjen påvirker framtidige rammer.
Annonse
De krever en full utredning av virkningene av finansieringsmodellen.
Fylkesutvalget peker samtidig på ekstraordinære kostnader knyttet til Helseplattformen som en hovedårsak til innsparingspresset.
Advarer mot sentralisering
Fylkesutvalget er særlig bekymret for at den økonomiske omstillingen skal føre til at etablerte helsetilbud svekkes eller sentraliseres og psykisk helsevern trekkes spesielt fram.
Fylkeskommunen viser til nasjonale føringer om at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern skal styrkes, og at det skal finnes desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.
Derfor mener fylkesutvalget at strukturelle endringer som innebærer svekkelse eller sentralisering av eksisterende tilbud, ikke skal gjennomføres som en del av den pågående økonomiske omstillingen.
Annonse
Frykter at regningen vil havne hos kommunene
Fylkesutvalget advarer også mot konsekvensene for kommunene dersom spesialisthelsetjenesten svekkes - de peker blant annet på tidligere utskriving av pasienter, mer komplekse pasientforløp og større belastning på kommunale helse- og omsorgstjenester.
I uttalelsen viser fylkeskommunen til KOSTRA-tall som de mener viser at kommunale helse- og omsorgsutgifter per innbygger i Møre og Romsdal har vært vesentlig høyere enn i Trøndelag i flere år. Ifølge fylkesutvalget har forskjellen økt fra rundt 6.100 kroner per innbygger i 2020 til over 8.400 kroner i 2025.
Sier nei til ambulansekutt
Også ambulansetjenesten får stor plass i uttalelsen; fylkesutvalget mener at både foreslåtte og vedtatte kutt og nedlegginger av bilambulanser vil gi innbyggerne redusert trygghet.
– Både foreslåtte og vedtatte kutt og nedlegginger av bilambulansen vil medføre redusert trygghet for våre innbyggere, og kan således ikke aksepteres av fylkeskommunen, heter det i uttalelsen.
Annonse
Fylkeskommunen mener også at båt- og luftambulansetjenestene må få større oppmerksomhet i den videre planleggingen.
Krever at planen endres
Fylkesutvalget mener utviklingsplanen til Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdals egen utviklingsplan beskriver «to ulike virkeligheter».
De mener planene til de enkelte helseforetakene må bli en integrert og forpliktende del av den regionale planen dersom denne skal fungere som et reelt styringsdokument.
Konklusjonen fra fylkesutvalget er derfor at planen må endres før den vedtas.
– Fylkeskommunen krever at planen revideres med konkrete, forpliktende tiltak før den endelig vedtas.
